Sofie Børud Rødskog; Musikken, familien og troen

For mange er det kanskje ikke et sjokk at Sofie Børud Rødskog har valgt musikkutdanning på Ansgar høyskole. Børud-familien har gitt lydspor til flere generasjoner kristne med sine mange sanger fra farmor og farfars Mini-Tvers, til Børudgjengen og storesøster Lisa Børud. Sofie har også selv laget eget album og deltatt på flere prosjekter. Selv om musikk alltid har vært en naturlig del av Sofie Børud Rødskogs liv, har det ikke vært en selvfølge at det var dette hun skulle drive med. “Jeg har brukt god tid på å finne ut at det var musikk jeg ville studere,” sier Sofie. Hun har jobbet både som hudpleier og i skobutikk, før hun nå bestemte seg for musikken.
“Jeg ville ha det gøy med musikk og finne frem den kreative siden i meg selv igjen,” forteller hun. Hun er godt i gang med andre studieåret, og føler at hun gjennom studiet får både inspirasjon og nødvendig kompetanse for å utvikle seg videre.

Musikk som eget valg, og ikke som plikt

Sofie vokste opp i en familie hvor musikken alltid var en naturlig del av hverdagen. Med pappa Thomas og mamma Elin Børud som selv har vært mye på turné, var det ikke uvanlig at de reiste sammen som familie én helg i måneden. Allerede i en alder av to-tre år begynte Sofie å delta på disse turene.
En viktig del av Sofies fortelling handler om friheten hun fikk til å utforske musikken i sitt eget tempo. Selv om familien alltid ga henne muligheter til å delta i studio eller på scenen, var det aldri et krav om å følge en bestemt vei. "Jeg var et litt ufokusert barn," sier hun, og forteller om hvordan hun i oppveksten var mer interessert i å spille fotball, håndball og danse enn å stå i studio. Men nettopp denne friheten gjorde at hun til slutt fant tilbake til musikken på egne premisser.

Studentpastor Talette Vidnes Ausland inviterte Sofie Børud Rødskog, bachelorstudent i musikk som gjest på Gerdas kafé i høst.

Troen som personlig reise 

Barnetroen fikk hun med seg fra familien, men i ungdomsårene kom spørsmålene og tvilen. "Man går fra en barnetro til en personlig tro," forklarer hun, og forteller hvordan tenåringstiden var en periode med utforskning og usikkerhet. Det var først i 20-årene, etter en tøff periode, at troen virkelig ble en personlig realitet for henne.
Sofie beskriver en morgen hvor hun våknet med en overveldende følelse av mørke og meningsløshet. Hun kjente på en indre frykt som var så overveldende at hun ikke turte å gå ut av sengen. I denne mørkeste stunden husket hun noe moren hadde fortalt henne som barn: "Når du er redd, kan du be til Gud." Sofie begynte å be, og i løpet av kort tid opplevde hun en forvandling. "Det var som om Guds kjærlighet fylte meg," sier hun. Fra det øyeblikket begynte hun å utvikle et dypere og mer personlig forhold til troen.
 

Musikk til alle livets sider 

Musikken har hele veien vært en kilde til trøst og inspirasjon, spesielt gjennom vanskelige perioder. Hun trekker frem sangen Rescue av Lauren Daigle som hun skrev en musikkoppgave om, og som hun også fremførte på Gerdas kafé da hun var gjest der i høst. "Den sangen er skrevet fra Guds perspektiv," sier Sofie, og forklarer hvordan teksten har hjulpet henne til å føle seg sett og elsket, selv i de mørkeste tider. Familien har gjennom årene sunget sanger som feirer livet, midt i personlige utfordringer som sykdom og tap. For Sofie er det en god ballast å ha med seg at selv i møte med store utfordringer, kan man velge å synge om livets godhet og Guds kjærlighet.

Foto: Lasse Eid
Artikkelen har vært publisert i Ansgarmagasinet. Les siste nummer av Ansgarmagasinet her