PSY302 Miljøterapeutisk praksis i helsefremmende samfunn

Årsstudium i psykologi eller tilsvarende etter godkjenning, samt minimum 20 studiepoeng fra fordypningsemner i psykologi eller tilsvarende.

Politiattest må være framlagt skolen før oppstart av emnet.

Kunnskapsmål

Kandidaten…

• Har bred kunnskap om sentrale temaer og prosesser i organisert frivillig arbeid, samt om miljøterapi som instrument for oppnå endring hos enkeltpersoner eller grupper.
• Har kunnskap om det miljøterapeutiske kunnskapsfeltet innen frivillig virksomhet, slik som tradisjoner, arbeidsformer og roller i samfunnet samt samarbeidet med offentlige etater.
• Kjenner til vanlige psykososiale problemstillinger man møter, og metoder som er hyppig brukt på lavterkseltilbud og i frivillig arbeid.

Ferdighetsmål

Kandidaten…

• Kan anvende ulike tiltak innen miljøarbeid, integrering, helsefremming og forebygging.
• Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning.
• Kan reflektere over egen og andres rolle i tverrfaglig samarbeid i frivillige organisasjoner.

Generell kompetanse

Kandidaten…

• Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger, og i bruken av psykologiske virkemidler i ulike frivillige virksomheter.
• Har kunnskap om aksjonslæring som metode for å tilegne seg ny kunnskap innen forebyggende arbeid.
• Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
• Kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis, med et reflektert forhold til egen deltakelse.

PSY302 Miljøterapeutisk praksis i helsefremmende samfunn er et kombinert akademisk og praktisk emne som gjennomføres innenfor helsefremmende, forebyggende, integrerings- eller miljøarbeid, fortrinnsvis innenfor frivilligsektoren. Emnet belyser frivilligheten som en sentral samarbeidspartner innenfor helsefremmende samfunn, der studenten skal delta i den grad det er hensiktsmessig. Frivillig sektors ulike samfunnsroller, dens påvirkningsfaktor for helse og sosial kapital, samt samspill med lokale myndigheter blir belyst i undervisningen.

Emnet fordrer integrering av teori og praksis og at det utvikles konkrete ferdigheter på ulike områder. Dette kan innebære kommunikasjon og samtaleferdigheter, verdibasert ledelse, benyttelse av en systematisk arbeidsmodell for planlegging og vurdering av frivillige tiltak, samt forståelse for samarbeidet mellom frivillig sektor og det offentlige. Det legges derfor til rette for praksisgruppeveiledning, og seminartimer for øvelser/ferdighetstrening under veiledning. Tema for samlingene er todelt:

• Miljøterapi som instrument i frivilligheten, menneskemøter, grunnholdninger og etisk refleksjon
• Refleksjoner omkring praksis, skriveseminarer og veiledning

Gjennom kombinasjonen av undervisning og praksis vil studenten få økt forståelse for ordinære målgrupper og for relevante problemstillinger og dilemmaer. Undervisningen gir en grunnleggende innføring i utvalgte ferdigheter, metoder og teknikker som benyttes på problemstillinger i psykologifaglig helsefremmende og forebyggende arbeid med spesielt fokus på helsefremmende samfunn. Det fokuseres på å forstå psykososiale problemstillinger ut fra relevant psykologisk teori. Praksis bidrar også til å kunne anvende ervervet kunnskap fra emner avlagt tidligere i bachelorprogrammet. Praksis tilrettelegges og godkjennes av høyskolen, og det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse.

Forventet arbeidsomfang

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, seminarer og praksisveiledning. Semesteret løper fra august til desember. Se studieprogrammets innledende presentasjon for beskrivelse av forventet arbeidsomfang. Omfanget av praksis skal være anslagsvis 60 timer.

En seminaroppgave på 3500 ord (+/- 10 %) under veiledning. Oppgaven vurderes etter gradert skala A – F. For å få vurdert oppgaven, må følgende elementer være fullført og bestått:

• Innlevering av praksiskontrakt og skjemaer til gitte frister (se retningslinjer for praksis).
• Minimum 90 % oppmøte i praksis og i praksisveiledning.
• Minimum 75 % oppmøte i de obligatoriske seminartimene.
• Obligatorisk oppgaveveiledning hos faglærer.

Seminaroppgaven skal inneholde:

• Kasusbeskrivelse av en bruker, en brukergruppe eller et relevant fenomen fra praksis, med referanser til aktuell faglitteratur.
• Utarbeidelse av en spesifikk problemstilling knyttet opp til kasusbeskrivelsen, der denne skal drøftes på faglig grunnlag og praksiserfaringene blir bearbeidet.

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

• Smith, Y., Spitzmueller, M. C., (2016), Worker Perspectives on Contemporary Milieu T herapy: A Cross-Site Ethnographic Study, Social Work Research, Vol. 40, No. 2, pp. 105-116 (11 sider)
• Herlofson Roland, G., (2017), Frivillighet, i Folkehelse i et norsk perspektiv, U. Småland Goth, Gyldendal Akademisk, ss. 205-226 (21sider)
• Lorentzen, G., Midtsundstad, A., (2020), Frivillighet – Nye former for frivillig arbeid i norske kommuner, (red), Fagbokforlaget, kap. 1-3 (52 sider)
• Hillestad, E., Tessem, J., (2019), Frivillighetens kraft – organisering av frivillig innsats i eldreomsorgen, (red), Fagbokforlaget, kap1-8 (107 sider)
• Ellingsen, I. T., Martinsen, K. H., Vindegg, J, Sosionomen i refleksjon – kritisk refleksjon som kjernekompetanse, kap. 7, ss. 124-138 (14 sider)
• Olsen, G., Oltedal, S., Hutchinson, G. S. (2023) (red), Teorier i sosialt arbeid, Universitetsforlaget. Kap. 2-5 (116 sider)
• Berg. B. Velferd og migrasjon – sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn. I: Ellingsen, I.T., Levin, L., Berg, B., Kleppe L., C. (2015).