Miljøterapi i et mangfoldig samfunn
Vil invitere inn de som faller utenfor
Monica Kjosavik er 54 år og har store deler av livet jobbet som førskolelærer i barnehage. For åtte år siden tok hun og mannen et stort valg «over natta», som hun sier endret mye for både hennes og familiens liv. De startet Shelter bo og integreringssenter, hvor de nå både bor og jobber med innvandrere på heltid. Hun har hatt nytte av sin pedagogiske bakgrunn, men har savnet en mer formell utdanning i forhold til det å ivareta mennesker med andre kulturelle bakgrunner. Hun ønsket mer påfyll og innputt, og det opplever hun at hun nå får i det nye årsstudiet Miljøterapi i et mangfoldig samfunn.
«Samfunnet vårt er ganske annerledes i forhold til samfunnet som mange av de flyktninger som jeg kjenner kommer fra. De kommer fra kollektivistiske samfunn hvor man tar vare på hverandre i storfamilier, til her i Norge, hvor man er mer individualistiske», forteller Monica.
Noe av det mest spennende med studiet så langt syns hun har vært å lære mer om hvordan samfunn er forskjellig, og hvordan vi kan få noe godt ut av mange forskjellige typer samfunn. I jobben sin opplever hun at hun nok ser mer bakenfor det glorifiserte bilde vi har av Nav og kommunale tiltak, fordi hun møter noe annet i sin hverdag. I Norge har vi et velutviklet velferdssystem, men for de hun møter, er det familien, nabo, venner og lokalsamfunn som hjelper til ved f.eks. sykdom. Det er bra å ha systemer for å ivareta mennesker som faller utenfor, men hun opplever at det også gjør noe med oss nordmenn, vi blir mer likegyldige til hvordan vi tar imot mennesker som er i en strevsom fase av livet.
Hun har tenkt mye på hvordan hun selv ville ønsket å bli møtt hvis hun måtte flykte og kom til et afrikansk land med en helt annen kultur.
Hun syns at Ansgar er et godt sted å studere. Der er det mange hyggelige studenter, elever og ansatte, og det er alltid noen kjentfolk i kantina. Det er over tretti år siden Monica studerte sist, så det å bli student igjen, har vært en overgang.
Hun ser på studiet både som et faglig påfyll for henne personlig, men hun har også et ønske om å gi de studenter som hun har til opplæring på Shelter, et faglig løft til. Det er mange frivillige på Shelter fra majoritetsbefolkningen, og Monica både håper og tror at ved en formell faglig utdanning, vil det også styrke totalopplevelsen for dem.
Islam B. Aliev er student og en samfunnsengasjert 27-åring. Som åtteåring kom han til Norge og Lyngdal, fra et krigsherjet Tsjetsjenia. Familien flyttet etter hvert videre til Kristiansand hvor han har bodd siden. Han har i dag politiske verv og leder en ungdomsforening, Tsjetsjensk enhetsforening. Han har også vært aktiv i en minoritetsorganisasjon som jobber med inkludering og informasjon om hva som er tilgjengelig i samfunnet for de minoritetene som kommer til landet. Nylig er han blitt styremedlem i ungdomsstyret i en moské i Kristiansand. Hans hjertesak er ungdom og spesielt de som faller utenfor.
«Mange av de jeg har kontakt med som jeg prøver å hjelpe, har sporet helt av. De er i kriminalitet, de ser ikke noe hensikt med skole. De møter opp på skolen, men det fungerer ikke, og de lever et helt annet liv etter skoletid. Jeg sier ikke at det er skolen som er problemet, det kan være mange andre ting som ligger bak, det sosiale, utenforskap, mobbing, økonomiske problemer osv.»
Han beskriver sitt engasjement som å være med å bygge et hus.
«Jeg er veldig aktiv med å «bygge et hus» som jeg og vi alle kan bo i i framtiden. At min by, Kristiansand, skal være et trygt sted å bo, og at ting er greit her», sier Islam.
Islam er muslim, og da han begynte på Ansgar var det flere fra hans miljø som ble overrasket fordi de trodde han gikk på Ansgar bibelskole. Han forklarer at han går på Ansgar høyskole. Her trives han godt fordi det minner litt om videregående og ungdomskolen. Han hevder at campus gir han en god skolevibe.
Til daglig jobber han på en bolig for utviklingshemmede, hvor han trives godt, men i framtiden ønsker han å jobbe innenfor det som er hans interesse. Han begynte derfor på psykologi i fjor og tar i år årstudiet i Miljøterapi.
«Jeg blir fasinert av at mye av det jeg ser ute i min hverdag, en del ting jeg har erfaringer med, det finnes det begreper for. Jeg lærer noe nytt her hver dag!» forteller han.
Han har lyst til å fullføre bachelor i psykologi, og muligens gå rett videre på master. Drømmen er å en dag bli psykolog.
«Jeg liker å ta vare på ting og når jeg har endt opp her i Kristiansand, føler jeg at jeg må ta vare på byen. Når jeg går rundt i byen er det mange som hilser på meg. Det handler ikke om at jeg trenger «fame», men det handler om at jeg vil at andre skal føle seg bra. Når jeg hilser på en person så kanskje jeg har gjort noe bra for en person. Det gir meg en god følelse. Jeg tenker at det er en grunn for at jeg her».
Foto: Lasse Eid
Artikkelen har vært publisert i Ansgarmagasinet. Les siste nummer av Ansgarmagasinet her