Av Ingunn Folkestad Breistein, rektor Ansgar høyskole for teologi, musikk og psykologi og Frank-Ole Thoresen, rektor Fjellhaug Internasjonale Høgskole
Publisert i Vårt Land, 25.02.2020
De siste månedene har det pågått en diskusjon om hvorvidt kristne skoler som har tilsettingsregler som setter krav til samlivsform, bør få statsstøtte. Slike skoler er blitt kalt både «diskriminerende» og «homofobe». Slike karakteristikker tar vi sterk avstand fra. Skolene er åpne for alle søkere, driver ikke med diskriminering og følger arbeidsmiljøloven ved ansettelser. Private høyskoler må gjennom samme akkrediteringsprosess som offentlige universiteter og høyskoler, og har samme krav til kvalitet som offentlige skoler.
Heldigvis er Norge et liberalt demokrati som ikke kun gir penger til offentlige skoler, men legger til rette for et mangfold gjennom private skoler fra grunnskolenivå opp til vitenskapelig høyskoler. Noen av disse er drevet av kristne kirkesamfunn og organisasjoner. De får støtte fordi de leverer et utdanningstilbud som samfunnet drar nytte av, og statsstøtten bidrar til at private skoler i Norge ikke er et tilbud for de rike.
Når ulike rettigheter kommer i konflikt må et liberalt demokrati veie rettighetene mot hverandre. I norsk lov er det gjort ved at arbeidsmiljøloven gir trossamfunn, skoler og organisasjoner som blant annet har til oppgave å fremme et religiøst formål, anledning til å spørre etter religion og samlivsform. Denne retten har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen bekreftet ved flere anledninger. Ingen har krav på å jobbe i en sammenheng hvor søkeren ikke deler organisasjonens formål eller grunnleggende verdier.
Det er et økende press på kristne trossamfunn og skoler for å endre syn i samlivsspørsmål. Det virker som om mange tar for gitt at når Den norske kirke har åpnet for likekjønnet vigsel, så skal alle andre kristne følge i samme fotspor. Skoler med kristent verdigrunnlag er grunnlagt av forskjellige kristne kirkesamfunn og organisasjoner, med ulike teologiske posisjoner. Politikere som ellers feirer mangfold og retten til å leve i tråd med sin overbevisning vil tilsynelatende ikke gi en slik rett til konservative kristne.
Som teologiske høyskoler er det vår oppgave å gjøre studentene kjent med ulike bibelfortolkninger og ulike måter å argumentere på, også i samlivsetiske spørsmål. Samtidig er det helt legitimt å mene at noen fortolkninger er bedre enn andre. Det er også en viktig del av vår oppgave å delta i samfunnsdebatten, og slik bidra til at et større mangfold av stemmer kommer frem. I et demokrati er det behov for at også majoritetsposisjoner utfordres.
Kristne skoler og trossamfunn blir stadig sett i kortene utenfra. Det er både viktig og nødvendig. Men det er ikke politikerne som skal bestemme hvilken teologisk posisjon en skole med et kristent verdigrunnlag skal ha – akkurat som det heldigvis er et tilbakelagt stadium i vår del av verden at religiøse ledere skal bestemme hva et politisk parti skal mene om dette og hint.