Filosof Hilde Vinje fra Universitetet i Agder startet med å gå helt tilbake til antikken og den greske filosofen Aristoteles, for å si noe om hvordan vi kan forstå sammenhengen mellom vennskap og hva som er et godt liv. Vennskap er alt fra nære relasjoner, familierelasjoner, og relasjoner med andre medborgere i samfunnet. Mennesket har naturlig behov for å uttrykke seg som et sosialt og politisk vesen, forklarer hun.
Hva er et godt vennskap?
"Det å la ulike sider av seg selv komme til uttrykk er noe som definerer et godt og fullstendig vennskap", utdyper Vinje. «Et godt liv må gi rom for dette fullstendige vennskapet, hvor man over tid virkelig blir kjent med noen. Det å dele sin historie med noen og få en felles erfaring gjør at man bygger tillit. Det igjen gjør at man ser både andre og seg selv i et nytt lys. Den type selvrefleksjon er viktig», understreker Vinje.
Hilde Vinje forteller om sitt foredrag: Friendship and Happiness in Aristotle´s Ethics
Kropper i relasjoner
Med på konferansen var også Ulrik Nissen, som delte fra sitt nyeste bokprosjekt; The Responsive Body. Ulrik Nissen jobber innenfor etikk og religionsfilosofi på teologiavdelingen ved universitetet i Aarhus i Danmark. Boken hans handler om hva vår kropp er og hva det vil si at vi er kropper. Kroppen plasserer oss i relasjon både til Gud og hverandre, og til verden omkring oss. Boken trekker også inn betydningen rundt bio-etiske spørsmål. Hvordan våre liv begynner, leves og avsluttes, gir noen utfordringer når det gjelder blant annet fosterdiagnostikk, kunstig intelligens og aktiv dødshjelp. Nissens grunntanke er å nærme seg disse spørsmålene ut ifra et teologisk og kristent livssyn, men hele tiden i samtale med andre disipliner.
Hvordan er kroppen knyttet til relasjoner og det gode liv?
De responsive kropper handler hele tiden om relasjoner, påpeker Nissen og utdyper:
«Det gode liv er det liv som stemmer overens med kroppens gjensvar. Så det å leve et liv i samsvar med den grunnforståelsen mener jeg er med på å fremme det gode liv.»
Ulrik Nissen forteller om sitt foredrag: Responding to the Bodily Other
Musikken i politikken
Kjetil Klette Bøhler holdt siste keynote om musikk i politiske valgkampanjer. Han er professor i musikk og kultur ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har sin base på Bakkenteigen campus mellom Horten og Tønsberg. Han er spesielt interessert i både samfunnsvitenskapelig og musikkvitenskapelig forskning og møtepunktet mellom disse to. Det er særlig musikkens sosiale og politiske kraft som fenger han.
Hva er det som gjør at noe beveger oss i musikken? Hvorfor får vi sanger på hjernen? Hvorfor begynner vi å danse? Hvilke politiske eller terapeutiske konsekvenser kan dette ha?
Bøhler gikk i dybden av sammenhengen mellom musikk og politikk i løpet av sine fire år på Cuba. Der forsket han på hvordan Fidel Castro brukte musikken for å overbevise folket om viktigheten i å kjempe videre for revolusjonen. Andre politiske stemmer brukte også musikken til å fortelle andre fortellinger til cubanerne om hva de burde være og hvilken retning de burde gå.
Musikk i presidentvalgkamper
Musikk har politisk kraft. Dette har Bøhler også forsket på i Brasil. Når folk demonstrerer i gatene er ofte musikken og rytmen sentral, nærmest som i et karneval. Hva gjør denne musikken med folk?
«Jo, den gjør at folk blir der lengre, de får nye venner, og de holder ut lenger», forklarer Bøhler. Poenget med å få samlet folk er hovedsakelig to ting; Folk må komme, og folk må bli. Det er nettopp dette musikken hjelper til med å gjøre. De to presidentkandidatene i Brasil, Luiz Inácio Lula da Silva og Jair Bolsonaro, brukte musikk som en aktiv del av sine valgkampmaskinerier. De brukte blant annet jingler som valgkampsanger som ble spesialtilpasset målgruppen og kulturen. I favelaene i Rio kjørte de rundt i busser og eksponerte de fattige innbyggerne for sitt politiske budskap.
Frigjørende eller manipulerende?
Ser man på USA, fikk Trump utallige stemmer på grunn av noen salsalåter som gikk viralt i Florida. Låtene formidlet Trumps budskap gjennom fengende rytmer. Gjennom disse salsalåtene opplevde Floridas innbyggere at de fikk en stemme. Andre som derimot ikke delte deres politiske syn, så på disse låtene som manipulasjon.
«Om musikken oppleves som frigjørende eller manipulerende kommer helt an på hvilke politiske verdier man har», forklarer Bøhler. Er musikk en stemme for de stemmeløse eller er musikk manipulering? Den kan være begge deler, svarer han. Gjennom musikk kommer budskapet ut hver gang en låt spilles. Musikk gir derfor en unik mulighet til å prente inn et budskap til folket, igjen og igjen, i motsetning til en avisartikkel som leses en gang.
Hva har musikk og politikk med det gode liv å gjøre?
Politikk, musikk og relasjoner er alle viktige faktorer for å skape et godt liv, sier Bøhler. «Den teknologiske utviklingens opprinnelige tanke var å frigjøre mer tid til det som er godt i livet. Mer tid til kjærlighet, tid til sang, tid til dans, og tid til å være sosial. Alt dette er relasjonelt,» forklarer han.
«Det politiske handler om hvordan vi skal organisere livene våre. Når alt kommer til alt så handler livene våre om hva vi syns er verdifullt. What´s in a good life? Dette er egentlig også det store politiske spørsmålet.»