Nå er masteroppgaver skrevet innen programmet ledelse og menighetsutvikling åpent tilgjengelig i vårt nye vitenarkiv.

Ansgar høyskole har drevet et masterprogram over flere år i samarbeid med Høyskolen for Ledelse og Teologi i Oslo og Akademi för Ledarskap och Teologi i Örebro. Master i ledelse og menighetsutvikling er programmets offisielle tittel. De som er interessert i å se hva dette masterprogrammet tilbyr, kan følge denne lenken.

En viktig del av et masterstudium er forskningsdelen. Her kan studentene velge enten 60 eller 30 studiepoengs oppgave, som i tid tilsvarer henholdsvis ett års eller et halvt års forskningsaktivitet. Resultatet av denne forskningen gjennom 15 år har inntil nylig på mange måter vært en godt bevart hemmelighet i arkivene til Ansgar høyskole. I 2022 ble imidlertid alle masteroppgaver som er levert på masterprogrammet gjort tilgjengelig i Nasjonalt vitenarkiv. Skriv inn Ansgar høyskole som søkeord.

62 masteroppgaver – og 5000 sider med kirkeforskning

Per i dag er det lagret 62 masteroppgaver innlevert ved Ansgar høyskole i vitenarkivet. Regner vi et gjennomsnittstall på rundt 80 sider på hver oppgave, ender vi opp med rundt 5000 sider med viktig kirkeforskning. Og jeg tror jeg har dekning for å si at dette arkivet inneholder en skattekiste full av nyttig forskning med tanke på utfordringer vi i dag står overfor i menigheter og i kirkelige sammenhenger. Kandidatene som skriver er alle og på ulikt vis engasjert i pastorale oppgaver, i lederansvar, i strategisk utviklingsarbeid, og annet.

Tematisk bredde fra de sykes integritet til moderne lovsang

Tematisk vil du finne en rik variasjon i de masteroppgavene som er levert ved masterprogrammet. Her vil du finne en studie om rikdommens og fattigdommens konsekvenser i Lukas-evangeliet. «Nøklene» i Åpenbaringsboken, kan være interessant for alle som søker å forstå en litt vanskelig tilgjengelig bok i Bibelen. Hva er det som er særegent med misjonalt lederskap, spør en av kandidatene. Trenger unge mennesker åndelige foreldre, er interessefeltet for an annen kandidat. Selvfølelse, skam og karismatisk fromhet, er eksempel på et annet interessant forskningsfelt. De sykes integritet, verdighet og autonomi i helbredelsespraksis, bør være en viktig tematikk for de fleste kirker. En masterkandidat er opptatt av spørsmålet om sosiale medier er et velegnet kommunikasjonsredskap for menigheter.

Noen oppgaver går på forskning på forkynnelsen vi driver med i kirker og menigheter. Strategisk forkynnelse og Prekenforberedelser som kreativ prosess er eksempler på slike. En spennende forskningsoppgave handler om pastorale nettverk og deres betydning for prester og pastorer. Frafall og tilvekst i det organiserte barne- og ungdomsarbeidet i norske frimenigheter, skulle også være en svært aktuell tematikk i dag. Det samme gjelder spørsmålet om skjebnen til konverterte muslimer i norske kirker – og hvordan eller om moderne lovsang ivaretar bredden i den kristne troen. I masterprogrammet betones utvikling av spiritualitet både på personlig plan og på mer kollektivt plan – som menighetsspiritualitet. Flere innleverte oppgaver handler også om dette, for eksempel forskning på hvordan pinsespiritualitet forandrer seg i svenske pinsemenigheter.

Forskning om koronapandemiens virkning på menighetsliv og pastortjenesten

Det er også interessant å se at det er masterkandidater som i sin forskning setter søkelys på utfordringer som dukker opp – ofte uanmeldt og overraskende. Korona-pandemien var et eksempel på dette. Både Guro Hockley og Martin Daland har forsket på de konsekvensene som samfunnsnedstengingen hadde på menigheters indre liv, og måten pastorer taklet denne unntakssituasjonen på, henholdsvis i norske pinsekirker og i Misjonskirken Norge.

Guro sier at de viktigste funnene i studien for hennes del, er at pastorene kjente på en ansvarsbyrde og bekymring for «flokken» de ledet når de ikke kunne treffes. På en side ble dette en drivkraft som førte til kreativitet og innovasjon, mens det for noen førte til en opplevelse av maktesløshet. Mange opplevde også at relasjonene til medarbeiderne var mer krevende og ambivalente enn ellers, hovedsakelig på grunn av ulike oppfatninger om hvordan man skulle forholde seg til smittevernsregler. Meningsskaping (sensemaking) ble derfor avgjørende for å motivere og bevege både seg selv og medarbeidere til handling i dette ukjente terrenget.

Krevende pastorrolle under pandemien

Martin framhever at pastorene har opplevd og erfart pandemitiden som krevende, og de har brukt mye tid på tankevirksomhet, bekymring og uro. Studien kan også etterlate et inntrykk av at pastorene står ganske alene i tjenesten, selv om de har stab og lederskap rundt seg. Det er ofte pastoren som må ta de endelige avgjørelsene. Det som kompliserer dette, er også at for flere av pastorene så er det en opplevd uklarhet i mandatet deres, hva skal menigheten egentlig være og gjøre. Det kan også være at det er uklare grenseoppganger for avgjørelsesmyndighet etc.

Studien viser at det er mange ulike tilnærminger til kirkelig lederskap og pastorrollen. Flere av pastorene opplever ubehag ved det indre og ytre presset. Studiens resultater medfører at det er grunn til å stille spørsmål om det er en sammenheng mellom trygghet i rolle, trygghet i mandat, og opplevelse av å være i indre balanse som pastor i en krevende og uforutsigbar tid. Man kan også si at pastorene (gjen)oppdaget det kirkelige fellesskapets betydning for eget åndelig liv, og gudstjenestens sentrale posisjon for hele kirkens virksomhet. Viktigheten av den fysiske samlingen for menigheten - verdien i å komme sammen, var noe som flere pastorer framhevet som viktige oppdagelser underveis.

Guro og Martin har tanker om å samordne sin forskning i en forskningsartikkel – planlagt utkommet i Scandinavian Journal for Leadership & Theology.