Noen argumenterer for at Det gamle testamentet bør ut av Bibelen, både legfolk og en meget liten gruppe teologer. Dette er et usedvanlig dårlig forslag. Jeg er enig, det er mye fæl lesning in Det gamle testamentet. Jeg kjenner det bedre enn de fleste andre. Men hvis dette skulle være et problem, løser man det ikke ved øksemetoden.

 

Bibelen er en bok som er blitt til over en periode på minst tusen år. Den er tradisjonsstoff, det meste har begynt som muntlig materiale, som etter hvert er blitt nedskrevet i bokruller, som senere er blitt bearbeidet og redigert og samlet til større enheter, til det vi kaller Mosebøkene, historiebøker, profetbøker, poetiske bøker, evangelier og brev, osv. Det tok enda lenger tid før alt dette ble samlet til den boken vi kaller Bibelen. Alt det som står i disse skriftene må leses mot sin egen historiske bakgrunn. Noen Bibel, slik vi kjenner den, fantes det ikke før mer enn hundre år etter Jesu tid. Ingen av de som traderte, skrev ned eller redigerte disse tekstene visste at de hadde skrevet en del av Bibelen.

 

Innholdet i denne boksamlingen, som består av 66 ulike skrifter, er meget uensartet. Litterært spriker den i alle retninger. Innholdet følger ingen logikk. Bibelen er et lappeteppe, en litterær kollasj, der det store bildet består av summen av alle de små og store bildene. Denne boken tilhører verdenslitteraturen og er et kulturdokument vi ikke kan skalte og valte med.

 

Bibelen kalles gjerne ”Guds ord”. Hva betyr det? Mellom Bibelens permer taler både Gud og djevelen, onde mennesker og gode mennesker, prester og horer, konger og profeter. Til og med dyr kan snakke i Bibelen. Kan vi da kalle denne samlingen ”Guds ord”? Løsningen er ikke å luke, klippe og lime. Bibelen er som naturen, den inneholder en slags ”økologi”. Vi kan ikke spise eller kle oss med alt som finnes i naturen i ubearbeidet form, men vi kan ikke unnvære noe i naturen. Vi bør ikke utrydde noen arter, for de er del av et balansert økologisk system. Slik er også Bibelen, den har et slags balansert ”litterært-økologisk system” av tekster og stemmer. Vi lever av naturressursene, selv om vi oftest må bearbeide dem for å nyttiggjøre oss dem. Hvis vi skal kalle Bibelen ”Guds ord”, som det er god kristen tradisjon for, må vi tenke ut fra et tilsvarende ”økologisk” mønster. Vi kan ikke lese Bibelen ”flatt”, som om alt er like rett og viktig. Vi skal heller ikke fjerne noe, for alt henger sammen i sitt uendelige mangfold. Men ofte må det solid teologisk bearbeiding til.

 

Om vi skulle kutte ut Det gamle testamentet, ville det være som å fjerne et tre fra roten. For det er sant som salige Augustin har sagt: Det nye testamentet er skjult i Det gamle testamentet og Det gamle testamentet er åpenbart i Det nye testamentet. Formuleringen sier noe grunnleggende om forholdet mellom Det gamle og Det nye testamentet. Alt henger sammen.

 

Les mer om dette i min bok: Hvordan lese Det gamle testamentet, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017. Boken kan kjøpes hos meg, i bokhandel eller på nettbokhandel.

 

 

professor emeritus i Det gamle testamentet

Ansgar Teologisk Høgskole, Kristiansand