Transformative Relationships

Torstein Try om sin bok Muslim-Christian Friendships and Religious Change: Transformative Relationships

Torstein Try er førsteamanuensis ved Ansgar høyskole, med spesialisering i missiologi og interreligiøse vennskap mellom kristne og muslimer. Han har forsket på hvordan slike vennskap påvirker både egen tro, synet på den andres tro og forståelsen av forholdet mellom islam og kristendom. I 2021 fullførte han sin doktoravhandling, som bygger på dybdeintervjuer med 18 personer i Sør- og Sørøst-Norge.

Hva var det mest overraskende du oppdaget i forskningen på interreligiøse vennskap?

– En av tingene som overrasket meg mest, var at flere informanter fortsatt holdt fast ved fordommene de hadde om den andres religion. Etter egne vennskap med muslimer gjennom flere år som misjonær i tre ulike muslimske land på 1980-90-tallet endret jeg mitt eget syn på islam og på mennesker med muslimsk tro, sier Try.

Try synes det er interessant hvordan informantene etter hvert klarte å skille det negative inntrykket av hverandres religion fra personen de faktisk kjente. – Min venn er bra, men religionen er ikke så bra – var det flere som uttalte. Dette gjaldt både kristne og muslimer.

Mens muslimene som deltok ofte hadde et positivt bilde av kristendommen da de kom til Norge, var det motsatt for de kristne deltakerne, som var mer kritiske til muslimsk tro. Etter hvert begynte både muslimer og kristne å skille mellom kristne/muslimer de kjente, og kristendommen/islam som religion. Alle muslimene i undersøkelsen var tidligere flyktninger som nå lever i Norge. De ble overrasket over hvor få som praktiserte kristen tro, og møtte et sekulært samfunn som etter deres normer hadde umoralske verdier.

Du skriver om fraværet av press i disse vennskapene. Hvorfor tror du dette er så viktig?

De fleste av de kristne deltakerne gikk inn i vennskapene med et ønske om å omvende sin muslimske venn. Try mener dette er et typisk misjonærdilemma.

– Et vennskap med et annet mål enn selve vennskapet er ikke et ekte vennskap.

Flere fortalte at de fortsatte å be for sine muslimske venner, men at de etter hvert sluttet å ta opp temaet omvendelse direkte. Strategien endret seg fra å ville overtale til heller å be for vennene sine, samtale om likhet og ulikhet i troen og å vitne gjennom sin kristne livsførsel.

Muslimene derimot kom til landet som fremmede, og ønsket først og fremst å lære språket og få hjelp til integrering. Tanken på å skulle misjonere overfor norske kristne virket fremmed for dem – det var noe få av dem noensinne hadde vurdert.

Hvilke misforståelser om interreligiøse relasjoner møter du oftest i offentligheten?

– En vanlig misforståelse er at mange tror islam er uforenelig med norske verdier. Muslimer i Norge oppmuntres til å følge norske lover og skikker. Mange har flyktet fra totalitære regimer i hjemlandet og setter pris på at det norske samfunnet er bygget på tillit, demokrati og personlig frihet.

Hva håper du leserne sitter igjen med etter å ha lest boka?

Kjernebudskapet er at vennskap er bra. Det bidrar til å redusere fordommer og mistenksomhet.

– Fordommer blir til etterdommer – relasjonen skaper en endring.

Det handler om å oppdage mennesket bak merkelappen «kristen» eller «muslim» – og der kan jeg lære noe nytt om både troen og meg selv.

Artikkelen har vært publisert i Ansgarmagasinet. Les siste nummer av Ansgarmagasinet her