Gå til innhold
Dokumentoppsett og kilder

Dokumentoppsett og kilder

  • Skrifttype: Times New Roman
  • Skriftstørrelse: 12 pkt.
  • Linjeavstand: 1.15
  • Marger: 2,5 cm.
  • Sidetall: Nederst, midtstilt. Avsnitt: ett ekstra linjeskift, ingen innrykk

Overskriftene skrives fra venstre marg (ikke sentrert). Hvis overskriftene rangeres i over- og underoverskrifter, bør det ikke brukes mer enn tre nivåer. De ulike nivåene nummereres, og føres slik: 

  • 3. Den reformerte reformasjon [Arial 14 pkt. fet]
  • 3.1. Lederskapet i reformasjon [Arial 12 pkt fet-kursiv]
  • 3.1.1. U. Zwingli [Arial 12 pkt.] 

Ordtelling: Alt regnes med i antall ord, bortsett fra forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Fotnoter regnes med. På masteroppgaver regner man ikke med eventuelt forord og sammendrag. Det er alltid et slingringsmonn på pluss/minus 10% - går du utenfor dette kan du få nedsatt karakter.

Inspera lager automatisk en forside når seminaroppgaven, hjemmeeksamen eller bacheloroppgaven lastes opp som pdf-dokument. Forsiden inneholder kandidatnummer og navn på studieprogrammet innleveringen gjelder. Eksamensbesvarelser, inkludert mappeoppgaver, skal være anonyme. Ikke skriv navnet ditt i besvarelsen, på forsiden eller i filnavnet.

Før selve oppgavebesvarelsen skal førstesiden forsynes med 3 opplysninger:

  1. Oppgaveteksten
  2. Veileder (hvis hjemmeeksamen: Faglærer)
  3. Antall ord
Eksempel på seminaroppgave/bacheloroppgave

seminaroppgave

Musikkstudenter og psykologistudenter anbefales å bruke refereransestilen APA (APA står for American Psychological Assosiation). APA-referansestilen brukes i en rekke humanistiske, samfunnsvitenskapelige, helse-, språk- og kunstfag.

Referanser oppgis i parentes i teksten med informasjon om forfatter, utgivelsesår og sidetall - (Hagelia, 2009, s. 33). Hvis forfatteren har flere utgivelser samme år, føyer man til bokstavene a. b. c. etter årstallet (Hagelia, 2009a, s. 33; Hagelia, 2009b, s. 87). En fullstendig og utfyllende litteraturliste, satt opp alfabetisk etter forfatternes etternavn, plasseres så til slutt i teksten (Se nedenfor om krav til litteraturliste).

Når man følger APA-stilen kan man fortsatt bruke fotnoter, ikke til å oppgi referanser men for å gi forklarende kommentarer som kan utdype teksten eller komme med tilleggsinformasjon som øker forståelsen.

Teologistudenter anbefales å bruke referansestilen Chicago. I Chicagostilen oppgis referanser i fotnoter. Hvis en kilde brukes mange ganger, fører man hele kilden første gangen – Forfatter, Boktittel (Utgivelsessted: Forlag, år), sidetall.  – og bruker en kortversjon – Etternavn, Boktittel, sidetall. – de påfølgende gangene.

Hvis oppgaven skrives på dansk, svensk eller engelsk, anbefales det at studenten sjekker på aktuelle nettsider hvilke formaliteter som gjelder.

Et referanseverktøy, som EndNote eller gratisprogrammet Zotero, vil gjøre jobben med å håndtere referanser mye lettere.

Når en siterer noe fra en kilde, kan det skje i form av et ordrett sitat eller en mer fri gjengivelse eller omtale. Uansett må det angis hvor sitatet/gjengivelsen er hentet fra. Dersom en skriver av en annen forfatter uten at dette angis som sitat, er det å oppfatte som fusk.

Et sitat skal være ordrett gjengitt. Dersom noe utelates, skal det vises ved bruk av utelatelsestegnet tre prikker i skarpe klammer [...]. Dersom noe tilføyes, skal også dette stå i skarpe klammer. Dersom noe i testen utheves, skal en føye til «min uthevning»  i referansen.

Sitater opp til maksimalt tre linjer skal skrives som del av teksten og stå i anførselstegn. Lengre sitat skal skilles ut i eget avsnitt, innrykket og med ekstra linjeavstand foran og etter avsnittet.

Hvis en har figurer, tabeller og lignende, bør disse nummereres, og de skal ha en kortfattet tekst. Tabelltekst plasseres over tabellen, figurtekst under figuren.

Du skal oppgi referanse hver gang du henter informasjon fra en kilde og bruker det i oppgaven. Noen tenker at det er et svakhetstegn hvis oppgaven har mange referanser, fordi det viser at man ikke har tenkt mange originale tanker selv. Det er feil. Referanser viser at man har gått i dialog med faglige tekster, og det er utelukkende positivt.

Av og til kan det være vanskelig å vite hvordan man gjengir informasjon uten å bare skrive av boka. Her er noen eksempler på hvordan det bør gjøres, og hvordan det ikke bør gjøres.

Eksempeltekst fra Samfunnsvitenskapenes forutsetninger, side 67, skrevet av Nils Gilje og Harald Grimen.

Poppers filosofiske posisjon blir gjerne omtalt som «kritisk rasjonalisme». Den gjennomsyrer hans bidrag både til vitenskapsfilosofi og politisk teori. Menneskets rasjonalitet viser seg, ifølge Popper, i dets evne til å stille seg kritisk til egne og andres oppfatninger. Rasjonalitet forutsetter således at vi er mottakelige for kritikk og motargumenter. Denne selvkritiske holdningen kaller Popper «rasjonalisme»

 

Studentens tekst

Sensors vurdering

Poppers filosofiske posisjon blir gjerne omtalt som «kritisk rasjonalisme». Den gjennomsyrer hans bidrag både til vitenskapsfilosofi og politisk teori. Menneskets rasjonalitet viser seg, ifølge Popper, i dets evne til å stille seg kritisk til egne og andres oppfatninger.

Direkte sitat uten å oppgi kilde: En dødssynd.

Poppers filosofiske posisjon blir gjerne omtalt som «kritisk rasjonalisme». Den gjennomsyrer hans bidrag både til vitenskapsfilosofi og politisk teori. Menneskets rasjonalitet viser seg, ifølge Popper, i dets evne til å stille seg kritisk til egne og andres oppfatninger (Gilje & Grimen, 1993).

Kilde er med, men det fremgår ikke at det er et direkte sitat. Dømmes strengt.

«Poppers filosofiske posisjon blir gjerne omtalt som ‘kritisk rasjonalisme.’ Den gjennomsyrer hand bidrag både til vitenskapsfilosofi og politisk teori. Menneskets rasjonalitet viser seg, ifølge Popper, i dets evne til å stille seg kritisk til egne og andres oppfatninger. Rasjonalitet forutsetter således at vi er mottakelige for kritikk og motargumenter. Denne selvkritiske holdningen kaller Popper ‘rasjonalisme’» (Gilje & Grimen, 1993, s. 67).

Kilde er med, ingen formelle feil, men sensor er ikke imponert – det eneste studenten har vist, er evne til å skrive av boken.

Sitat brukes når forfatteren sier noe som er spesielt verdt å merke seg – det brukes ikke som en lang forklaring.

Poppers filosofiske posisjon blir omtalt som «kritisk rasjonalisme.» Den gjennomsyrer hand bidrag både til vitenskapsfilosofi. Menneskets rasjonalitet viser seg, sier Popper, i dets evne til å stille seg kritisk til egne og andres oppfatninger (Gilje & Grimen, 1993, s. 67).

For lite selvstendig. Å bytte ut et ord her og der gjør ikke teksten til din egen.

Popper er en kritisk rasjonalist (Gilje & Grimen, 1993, s. 67). Å være rasjonell handler, ifølge Popper, om å kunne være kritisk til egne og andres oppfatninger (Gilje & Grimen, 1993, s. 67). Rasjonalitet forutsetter altså å være mottakelige for kritikk og å revurdere egne oppfatninger (Gilje & Grimen, 1993, s. 67).

Her viser man hvor man har hentet stoff fra, men man kan med fordel roe ned refereringen. Det holder det med en referanse i slutten av avsnittet.

Popper er en såkalt «kritisk rasjonalist». Han mener at mennesket kjennetegnes ved at det er rasjonelt, og det å være rasjonell innebærer å være kritisk, nemlig å kunne lytte til argumenter og kanskje endre mening. (Gilje & Grimen, 1993, s. 67) Popper tenker altså at mennesket er feilbarlig, og det gjør at han trekker noen vitenskapsteoretiske konsekvenser.

Sensor sier bra!  Gjengivelse med egne ord, du viser at du har forstått og kan anvende stoffet, og gir en egen kommentar eller refleksjon til slutt.

Popper er en såkalt «kritisk rasjonalist». Han skriver at «jeg kan ta feil og du kan ha rett, og ved felles anstrengelse kan vi komme nærmere sannheten» (Popper, i Gilje & Grimen, 1993, s. 67). Han mener altså at mennesket er rasjonelt, og at å være rasjonell innebærer å være kritisk, lytte til argumenter og kanskje endre mening. Verken mennesker, eller vitenskapen, er feilbarlig. Vi må ofte revidere kunnskapen vår, og nettopp det er viktig i Poppers teori om vitenskapelig fremskritt (Gilje & Grimen, 1993, s. 67-68; Godfrey-Smith, 2003, s. 61).

Sensor sier bra!

Referanse umiddelbart etter sitat, og siden to bøker er brukt for å finne informasjon føres begge opp til slutt. Hvis dette hadde vært et langt avsnitt, og første halvdel var hentet fra en bok mens andre halvdel var hentet fra en annen, så kunne man godt satt inn referanse to steder for å tydeligere markere hvor man har hentet hvilken informasjon.

Bibelhenvisninger skjer ifølge Bibelselskapets norm. (Se hvordan Bibelens bøker forkortes her)

Henvisning til

  • et enkelt vers: 1 Kor 13,1
  • et avsnitt: 1 Kor 13,1–8
  • flere vers fra samme kapittel 1 Kor 13,1,8,11
  • flere hele kapitler: 1 Kor 12–13
  • et avsnitt over flere kapitler: 1 Kor 12,27–13,8
  • flere henvisninger: 1 Kor 13,1-8; Rom 8,12–19; Joh 7

Selv i Chicagostilen, som setter referanser i fotnoter, setter man bibelhenvisninger i parentes direkte i teksten.

Ved bibelhenvisninger og bibelsitater skal det tydelig angis hvilken bibeloversettelse som benyttes. Når man siterer den nyeste norske bibeloversettelsen, kalles den Bibel 2011.

Litteraturlisten plasseres til slutt i oppgaven, og den føres i alfabetisk rekkefølge etter forfatternavn. 

Alle oppgaver skal ha en komplett bibliografi som inneholder all den litteraturen som du har benyttet under arbeidet med oppgaven. Litteratur som du ikke har referert til, skal ikke være med.

Her følger noen eksempler på hvordan man fører ulike kilder som referanse i teksten og i litteraturlista. For Chicago-stilen kan du se både hvordan den fulle referansen føres (første gang kilden brukes) og hvordan kortversjonen føres. En mer utfyllende oversikt finnes på Kildekompasset.

 

I teksten

I litteraturlista

Bok med én forfatter

APA

Forfatterens etternavn, årstall for utgivelsen, sidetall.

(Sødal, 2008, s. 53)

Forfatter. (år). Tittel i kursiv. Utgivelsessted: Forlag.

Sødal, T. (2008). Til skræk og exempel: Trolldom, dødsstraff og kriminalitet på Agder ca. 1550-1700. Kristiansand: Portal.

Chicago

Forfatter, Tittel i kursiv (Utgivelsessted: Forlag, år), sidetall.

Terje Sødal, Til Skræk Og Exempel: Trolldom, Dødsstraff Og Kriminalitet På Agder Ca. 1550-1700 (Kristiansand: Portal, 2008), 14.

Sødal, Til Skræk Og Exempel, 14.

 

Bok med to forfattere

APA

Begge forfatterne nevnes hver gang.

(Nielsen & Thon, 2008, s. 44)

Forfattere. (år). Tittel i kursiv. Utgivelsessted: Forlag.

Nielsen, M. B. O., & Thon, J. (2008). Wergelandenes kristiansand: Byguide. Kristiansand: Wergelandselskapet.

Chicago

Forfattere, Tittel i kursiv (Utgivelsessted: Forlag, år), sidetall.

Gunnar Heiene og Svein Olaf Thorbjørnsen, Kristen etikk: en innføring (Oslo: Universitetsforlaget, 2011), 32.

Heiene og Thorbjørnsen, Kristen etikk, 32.

Begge forfatterne, Boktittel i kursiv. Utgivelsessted: Forlag, år. Bare navnet til den første forfatteren inverteres (etternavn, fornavn)

Heiene, Gunnar, og Svein Olaf Thorbjørnsen. Kristen etikk: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2011.

 

Bok med tre-fem forfattere

APA

Første gang nevnes alle forfatterene. 2. gang boken refereres oppgir man første forfatter og [et. al].
(Fasting, Doksheim & Vatnøy, 2011, s. 42)
(Fasting et. al., 2011, s. 67)

Forfattere (år) Tittel i kursiv. Utgivelsessted: Forlag.

Fasting, M., Doksheim, M., & Vatnøy, E. (2011). Den norske velferden. Oslo: Civita.

Chicago

I fotnoten bruker du bare første forfatter og et.al.

Første forfatter et al., Tittel i kursiv (Utgivelsessted: Forlag, år), sidetall.

 

Eide et al., Fordi vi er mennesker: en bok om samarbeidets etikk (Bergen: Fagbokforlaget, 2011), 7.

 

Eide et al., Fordi vi er mennesker, 7.

Opp til 10 forfattere nevnes alle i litteraturlista. Bare navnet til den første forfatteren inverteres (etternavn, fornavn)

Forfatterne. Boktittel i kursiv. Utgivelsessted: Forlag, år.
 
Eide, Solveig Botnen, Hans Herlof Grelland, Aslaug Kristiansen og Dag G. Aasland. Fordi vi er mennesker: en bok om samarbeidets etikk. Bergen: Fagbokforlaget, 2011.

Forfatter med flere publikasjoner samme år

APA

Dersom en forfatter har flere publikasjoner samme år, skal man skille disse fra hverandre ved å legge til en bokstav (a b). (Repstad, 2007a, s. 43) (Repstad, 2007b, s. 78)

Forfatter. (år+bokstav) Tittel i kursiv. Utgivelsessted: Forlag.

Repstad, P. (2007a). Hva er sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget

Repstad, P. (2007b). Mellom nærhet og distanse: Kvalitative metoder i samfunnsfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Chicago

Ikke noe problem siden man bruker tittel og ikke årstall.

 

Kapittel i bok med redaktør

APA

Forfatter, årstall, sidetall.

(Haakedal, 2010, s. 174)

Forfatter. (år) Tittel. I Bokens redaktør (Red.),  Bokens tittel i kursiv.(sidespenn). Utgivelsessted: forlag.

Haakedal, E. (2010). Hva er en disippel?: Multimodalitet i elevarbeidsbøker. I E. S. Tønnessen (Red.), Sammensatte tekster: Barns tekstpraksis (s. 171-191). Oslo: Universitetsforlaget.

Chicago

Kapittelforfatter, "Kapitteltittel" i Boktittel i kursiv, red. Redaktørens navn (Utgivelsessted: Forlag, år), sidetall.

Ivar Asheim, «Innlednings- og grunnlagsspørsmål,» i På skaperens jord: en innføring i kristen etikk, red. Axel Smith (Oslo: Luther Forlag, 1984), 18.

Asheim, «Innlednings- og grunnlagsspørsmål,» 43.

Artikkelforfatter. «Kapitteltittel.» I Bokas tittel i kursiv, redigert av Redaktørens navn, sidespenn. Utgivelsessted: forlag, år.

Asheim, Ivar. «Innlednings- og grunnlagsspørsmål.» I På skaperens jord: en innføring i kristen etikk, redigert av Axel Smith, 11–60. Oslo: Luther Forlag, 1984.

Artikkel med én forfatter

APA

Forfatter, år, sidetall.

(Fredwall, 2004, s. 235)

Forfatter. (år) Artikkeltittel. Tidsskrifttittel i kursiv, årgang (heftenr.), sidespenn.

I eksempelet mangler opplysning om årgang og kuttes da bort.

Fredwall, T. E. (2004). Mellom nærhet og distanse: Om Unn i Tarjei Vesaas’ roman Is-slottet. Edda(3), [218]-237.

Chicago

Forfatter, «Tittel,» Tidsskrftnavn årgang, nr. (år), sidetall.

Ivar Asheim, «Bibelsk forankret etikk – eller en ny subjektivisme,» Norsk Teologisk Tidsskrift 88, no. 1 (1987), 29

Asheim, «Bibelsk forankret etikk», 29

Forfatter. «Artikkeltittel.» Tidsskrifttittel årgang, nr. heftenr. (år): sidespenn.

Asheim, Ivar.  «Bibelsk forankret etikk – eller en ny subjektivisme,» Norsk Teologisk Tidsskrift 88, no. 1 (1987): 17–30.

Doktorgradsavhandling

APA

Forfatter, årstall, sidetall

(Dørum, 2004, s. 32)

Forfatter. (år) Tittel i kursiv. Fakultet, Insitusjon og utgivelsessted.

Dørum, K. (2004). Romerike og riksintegreringen: Integreringen av Romerike i det norske rikskongedømmet i perioden ca. 1000-1350. Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo.

Chicago

Forfatter, «Tittel,» (Doktorgradsavhandling, Universitet, år)

Knut Dørum, «Romerike og riksintegreringen: integreringen av Romerike i det norske rikskongedømmet i perioden ca. 1000-1350» (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2004), 39.

Dørum, «Romerike og riksintegreringen», 39.

Forfatter. «Tittel.» Doktorgradsavhandling, Universitet, år.

Dørum, Knut. «Romerike og riksintegreringen: integreringen av Romerike i det norske rikskongedømmet i perioden ca. 1000-1350.» Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2004.

 

Nettside

APA

Forfatterens etternavn, år
(Hidle 2011)

Forfatter. (år). Tittel i kursiv. Hentet [dato] fra URL

Hidle, K. M. W. (2011). William og Kate – et uskyldig eventyr? Hentet 14 mai 2020 fra http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/287215

Chicago

Forfatter, «Tittel,» Hentet [dato] fra [URL]

Kari-Mette Walmann Hidle, «William og Kate: et uskyldig eventyr?,» Hentet 4. mai 2011 fra http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/287215

Walmann Hidle, «William og Kate: et uskyldig eventyr?,»

Forfatter. "Tittel." Hentet [dato] fra [URL]

Hidle, Kari-Mette Walmann. «William og Kate: et uskyldig eventyr?» Hentet 4. mai 2011 fra http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/287215

Eget arbeid, tidligere oppgave

 

Du bør ha en svært god grunn for å bruke tidligere eget arbeid som kilde. Bruk heller faglitteratur.

Hvis du ser deg nødt til å referere til eget arbeid, skal du skrive Eget Arbeid som forfatternavn. På den måten forblir besvarelsen anonym.

Forelesning eller forelesningsnotat

 

Bør ikke brukes som kilde. Hva noen har sagt eller notert i forelesning er ikke etterprøvbart.