PSY301 Traumer og tilknytning

Årsstudium i psykologi eller tilsvarende etter godkjenning.

Kunnskapsmål

Kandidaten…

• Har kunnskap om enkle og komplekse psykologiske traumer; herunder omsorgssvikt (utviklingstraumer), overgrep og vold.
• Har kunnskap om hvordan traumer påvirker mennesker biologisk, følelsesmessig, kognitivt og atferdsmessig.
• Har kunnskap om tilknytningsteori og om barns omsorgsbehov.
• Har kunnskap om teori og forskning om mulige utviklingsveier etter opplevde belastninger i barndom.

Ferdighetsmål

Kandidaten…

• Kan anvende evidensbasert kunnskap om traumer og traumebevisst omsorg på praktiske og teoretiske problemstillinger.
• Gjenkjenner psykologiske konsekvenser av traumatiske hendelser.
• Kan anvende kunnskap om tilknytning til å reflektere over egen tilknytningsstil og hva som fremmer god tilknytning.
• Kan anvende kunnskap om hvilke psykologiske faktorer som øker motstandskraft for traumebelastning for å vurdere nytteverdien av ulike tiltak.

Generell kompetanse

Kandidaten…

• Kan reflektere over psykologiske traumer som et folkehelseproblem.
• Kan drøfte hvordan tilknytningsstil og traumebelastning kan påvirke psykisk helse, relasjoner, kognitiv funksjon, foreldreskap og følelsesregulering.
• Kan anvende kunnskap om psykologiske traumer til å drøfte verdien av ulike tiltak.

Emnet gir en grunnleggende innføring i nyere teori og forskning på enkle og komplekse traumer. Pensum omhandler hvordan vi kan forstå barns utvikling, tilknytning, omsorgssituasjon og eksponering for vold, overgrep og omsorgssvikt som sentrale faktorer som påvirker menneskers psykiske helse, kognitive fungering, atferdsmessige fungering og relasjonelle fungering i voksen alder. Emnet har også fokus på hvordan traumatiserte mennesker best kan bli hjulpet, ved gjennomgang av ulike intervensjoner.

Teori og forskning på enkle og komplekse traumer forener funn fra biologisk psykologi, utviklingspsykologi, psykopatologi, personlighetspsykologi og kognitiv psykologi og representerer et av feltene i psykologien med størst utvikling.

Forventet arbeidsomfang

Semesteret løper fra august til desember. Se studieprogrammets innledende presentasjon for beskrivelse av forventet arbeidsomfang.

Det kreves 75 % oppmøte i de obligatoriske seminartimene for å kunne levere eksamen.

Vurdering/ eksamen
Hjemmeeksamen i form av essayoppgave: Eksamensoppgaven gjøres tilgjengelig i digital eksamensplattform. Studentene har åtte arbeidsdager til å besvare hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven kan enten bestå av et spørsmål som krever én lengre besvarelse (essayoppgave på ca 3000 ord), eller to-tre spørsmål som hvert krever mindre delbesvarelser (essayoppgaver på ca 1200 ord). De tre delbesvarelsene skal leveres separat og således skal hver delbesvarelse kunne "bære seg selv" og ha egen innledning, egen oppbygning og argumentasjon som ikke viser til de andre delbesvarelsene. De tre delbesvarelsene kan likevel ha felles referanseliste. Denne referanselisten inngår ikke i ordtellingen og limes inn i slutten av kun én av de tre delbesvarelsene.

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

• Anstorp, Trine og Kirsten Benum (red.) (2014). Traumebehandling - komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Universitetsforlaget. (Utvalgte kapitler, kap. 1, 4, 5, 8 - 12, 16, 18, 22. 160 sider).
• Brandtzæg, Ida, Lars Smith og Stig Torsteinson (2019). Mikroseparasjoner: Tilknytningsbasert forståelse, utredning og behandlingstiltak. Fagbokforlaget. (Utvalgte kapitler, kap. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 13. Til sammen 214 sider).
• Hart, Susan (2011). Den følsomme hjernen. Gyldendal akademisk forlag. Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 (s 15-157).
• Søftestad, Siri (2018). Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn. Universitetsforlaget. (Utvalgte kapitler, kap. 1-6, til sammen 109 sider)
• Felitti, Vincent J.,  Robert F. Anda, Dale Nordenberg, David F. Williamson, Alison M. Spitz, Valerie Edwards, Mary P. Koss, James S. Marks (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med. 1998 May;14(4):245-58.
• Grimholt, Tine K., Ingeborg Lunde og Kristin Frisch Moe (2019). Barn som pårørende etter selvmord. Tidsskrift for norsk psykologforening, 56 (1), 20-27. https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2018/12/barn-som-parorende-etter-selvmordsforsok 
• Helsedirektoratet (2018). Enkle støttetiltak for barn som pårørende. Pårørendeveileder kap. 5.3.

Totalt ca. 715 sider