Gå til innhold
PSY234 Kulturpsykologi og mangfold

PSY234 Kulturpsykologi og mangfold

Kode

PSY234

Undervisningssemester

Vår

Studiepoeng

10

Studiested

Hånes, Kristiansand

Undervisningsspråk

Norsk

Emnet PSY234 Kulturpsykologi og mangfold er en integrert del av årsstudiet i Miljøterapi i et mangfoldig samfunn, og et valgfritt emne i Bachelor i psykologi ved AHS.



Årsstudium i psykologi eller tilsvarende etter godkjenning, eventuelt pågående miljøterapistudier.

Kunnskapsmål

Kandidaten…

  • Har kunnskap om kulturpsykologiens særpreg og tilnærminger, og kunne gjøre rede for menneskers utvikling og hverdagsliv som innvevd i sammenhengene de lever i
  • Har kjennskap til sentrale dilemmaer, ressurser og identitetsprosesser hos krysskulturelle barn og unge, og hos mennesker i minoritetsposisjon.
  • Har bred kunnskap om likestilling, diskriminering og inkluderingsarbeid for å kunne bidra til å ivareta mennesker og grupper i samfunnet uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
  • Kjenner til sentrale temaer, prosesser og hjelpearbeid knyttet til flyktningers psykiske helse

Ferdighetsmål

Kandidaten…

  • Kan anvende kultur- og sosialpsykologisk fagkunnskap på dagsaktuelle problemstillinger i vårt sammensatte samfunn
  • Kan reflektere over og justere egen meningshorisont og holdninger i møte med andre
  • Kan finne, vurdere og vise til fagstoff om integreringstiltak og likestillingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten…

  • Har innsikt i hvordan mennesker med ulike erfaringer kan møtes med respekt og forståelse
  • Kan reflektere faglig over erfaringer fra praksisbesøk i integreringsarbeid
  • Kan utveksle synspunkter om utvikling av god praksis for inkludering og støtte til minoriteter og utsatte grupper.
  • Har innsikt i ulike retninger og perspektiver innenfor psykologien.

Emnet gir en innføring i grunnleggende kulturpsykologi. Undervisningen tar videre for seg inkludering, likestilling, identitetsutvikling og relasjoner mellom minoritet og majoritet som sentrale temaer i sammensatte samfunn. Det gis også en oversikt over flyktningers psykiske helse, om traumatisering, resiliens og støtte, og hvordan helsetjenester og lokalsamfunn kan bidra.

Forventet arbeidsomfang

Undervisningen består av forelesninger og seminartimer med refleksjonsøvelser og skrivetrening.

I løpet av kurset skal det gjennomføres obligatorisk praksisbesøk på minst to integreringstiltak, norsktreningskafé eller andre inkluderingsarenaer (valgfrie tiltak, godkjennes av faglærer).

I dette emnet skriver studenten en seminaroppgave på 3500 ord (+/- 10 %) under veiledning. Oppgaven vurderes etter gradert skala A–F.

For å kunne gå opp til eksamen, må følgende elementer være fullført og bestått:

  • minst 75 % deltagelse på obligatoriske seminartimer
  • innlevering av oppgaveutkast og veiledning med faglærer/veileder
  • praksisbesøk på minst to relevante integreringstiltak/inkluderingsarenaer
  • refleksjonsnotat etter praksisbesøket på 1000 ord (godkjent/ikke godkjent)

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

  • Salole, Lill: Identitet og tilhørighet. Om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst. Gyldendal Akademisk (2024), 3. utgave. Kapitler: 1,2,3,4,6 (100 sider)
  • Lars Lien, Ragnhild Dybdahl, Harald Siem, Hege H. Bakke og Irma Julardzija (red.): Asylsøkere og flyktninger: Psykisk helse og livsmestring. Universitetsforlaget 2019. Kapitler: 2,3,7,8,13,14,19 (95 sider)
  • Guribye, Eugene og Brit Oppedal: Life in Exile Before and During a Crisis in the Country of Origin. s. 88-100 i Overland, Gwyn, Eugene Guribye og Birgit Lie (red.): Nordic Work with Traumatised Refugees. Do We Really Care. Cambridge Scholars Publishing 2014 (12 s.)
  • LIM-planen (2015). Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015–2027 (25 s.)
  • Valsiner, Jaan: An Invitation to Cultural Psychology. SAGE 2016. Innledning: Why Cultural Psychology? Making the human condition meaningful. (utdrag, ca. 20 s.)
  • Henrich, Joseph, Steven J. Heine & Ara Norenzayan (2010). Most people are not WEIRD. S. 29 i Nature, Vol 466 (1), July 2010. (2 sider)
  • Styret i Forening for interkulturell psykologi (2021). Subjektet er ikke alene. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol. 8, 2021. (2 sider)
  • Tønnessen, Hildegunn Marie (2018): Navigating Cultures: Narratives of Becoming Among Young Refugees in Norway. Human Arenas. Vol. 2, s. 261–281. (20 sider)
  • Seip, Hildegunn Marie Tønnessen (2020): Kreativt psykisk helsesamarbeid. Kunsten å la minoritetsungdom spille hovedrollen i sitt eget liv. Tidsskrift for psykisk helsearbeid Vol.17, Utg.4. Side 239–251. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2020-04-04 (13 sider)
  • Robinson, Lena: Cross-cultural child development for social workers – an introduction, Palgrave Macmillan (2023) (160 sider)
  • Ana-Carla Schippert, Ellen Grov, Ann Kristin Bjørnes (2021): Uncovering re-traumatization experiences of torture survivors in somatic health care: A qualitative systematic review ONE PLUS, 16(2) (20 sider)
  • Ingvil Thallaug Øverli, Solveig Bergman (2019): Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samisk samfunn, I Vold i nære relasjoner – Diskurser og fenomenforståelse, Ole Greger Lillevik, Jens Severin Salamonsen, Inge Nordhaug (Red). Gyldendal (12 sider)
  • Elisabeth Harnes (2018): Hvordan å forstå æresrelatert vold? Et blikk på fenomen, prosess og narrative tilnærminger, I Vold i nære relasjoner – Diskurser og fenomenforståelse, Ole Greger Lillevik, Jens Severin Salamonsen, Inge Nordhaug (Red). Gyldendal (20 sider)
  • Alice Morgen (2000): What is narrative therapy? Dulwich Centre Publications (Kapitler: 1, 2) (20 sider)

(Totalt ca. 500 sider)