PSY232 Samfunnspsykologi og systemforståelse

Årsstudium i psykologi eller tilsvarende etter godkjenning.

Kunnskapsmål

Kandidaten…

• Har kunnskap om hvordan menneskelig atferd kan forstås i et økologisk, samfunnspsykologisk perspektiv.
• Har bred kunnskap om betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse, og hva og hvem som påvirker disse betingelsene.
• Kjenner til velferdssystemet og samfunnspsykologiens bidrag i en norsk kontekst, og har oppdatert systemforståelse og kunnskap om tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling.
• Kjenner til aktuell helse- og sosialpolitikk, minoriteters rettigheter og faglig relevante menneskerettigheter, og kan anvende denne kunnskapen i faglig sammenheng.

Ferdighetsmål

Kandidaten…

• Kan anvende samfunnspsykologiske teorier og modeller ved å knytte dem til utfordringer i samfunnet.
• Kan vurdere lokale levekårsutfordringer og finne oppdatert forskning om disse.
• Kan reflektere over sammenhenger mellom levekår, utenforskap, utdanning, arbeid og helse, og kan vurdere denne kunnskapen for å bidra til god folkehelse og inkludering.
• Kan reflektere over faglige og etiske dilemmaer i helsefremmende og forebyggende tiltak.

Generell kompetanse

Kandidaten…

• Har innsikt i ulike forebyggende og helsefremmende tiltak ut fra samfunnspsykologiske perspektiver.
• Har innsikt i psykologiens rolle i samfunnet og kan formidle hvordan psykologien kan bidra til å bedre menneskers liv, helse og fellesskap.
• Kan planlegge og gjennomføre en skriveprosess om et samfunnspsykologisk tema, ved å formulere en problemstilling og jobbe faglig og selvstendig med å belyse og drøfte denne.

Samfunnspsykologisk arbeid sikter mot å forstå mennesket i sin sosiale kontekst, og fremme livskvalitet, deltakelse, tilhørighet og rettferdighet for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet. Kurset gir en innføring i samfunnspsykologien, som vektlegger sammenhengene mellom ulike systemnivåer: Individet, familien og samfunnet, lokalt og på makronivå.

Samfunnspsykologien søker å forstå betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse, og påvirke disse betingelsene. Sentrale temaer blir fellesskap og utenforskap, salutogenese og sosial ulikhet i helse, og makt, avmakt og myndiggjøring. Dagsaktuelle temaer som å være ung i dag, teknologiens påvirkning og miljøkrise drøftes og belyses av faglige perspektiver. Kurset gir en innføring i det norske velferdssystemet og hvordan det jobbes med relevante forhold i kommuner, organisasjoner og tverrfaglig samarbeid. Hva er psykologiens bidrag inn i denne samhandlingen?

Forventet arbeidsomfang

Semesteret løper fra august til desember. Se studieprogrammets innledende presentasjon for beskrivelse av forventet arbeidsomfang.

I emnet PSY232 Samfunnspsykologi og systemforståelse benyttes følgende vurderingsform:

• En seminaroppgave på 3500 ord (+/- 10 %) under veiledning. Oppgaven vurderes etter gradert skala A-F.

For å få vurdert eksamen, må følgende elementer være fullført og bestått: 

• Skriftlig emneprøve på 90 minutter med kortsvarsoppgaver fra pensum.
• Minst 75 % deltagelse på obligatoriske seminartimer
• Gjennomførte samarbeidsøvelser og presentasjoner i seminartimene
• Innlevering av oppgaveutkast, med problemstilling og selvvalgt pensum
• Godkjent veiledning med faglærer/veileder, og i gruppe ved behov
   

Det vil bli avholdt evaluering av emnets forelesninger og seminarer i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

Samfunnspsykologi

• Jason, Leonard A.; Olya Glantsman; Jack F. O'Brien og Kaitlyn N. Ramian (red.) (2019): Introduction to Community Psychology. Pressbooks, åpen tilgang (hele boka unntatt kap. 13 og 16, ca. 300 s.) 
• Gulbrandsen, Liv Mette (2017): Urie Bronfenbrenner: En økologisk utviklingsmodell, s. 51-72 i Liv Mette Gulbrandsen (red.): Oppvekst og psykologisk utvikling, 2. utgave. Universitetsforlaget (22 s)
• Schuff, Hildegunn M. T. (2017). Det fellesskapte menneske. En drøfting av psykologiens individualistiske menneskesyn, s. 130-153 i Anne H. Balsnes (red.), Hva er nå et menneske? Tverrfaglige bidrag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (20 s.).
• Madsen, Ole Jacob, & Tilmann von Soest (2021). En plaget ungdomsgenerasjon? S. 207-230 i Ødegård, Guro og Willy Pedersen (red.): Ungdommen. Cappelen Damm Akademisk, åpen tilgang. (22 s.)
• Seip, Hildegunn M. T., Kerlefsen, R. E., & Poulsen, G. A. K. (2023). Hjelpesamtaler gjennom skjermen – maktutjevnende psykisk helsehjelp? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 20(4), 315–329. https://doi.org/10.18261/tph.20.4.10 (15 s.)
• Slåttå, Linn (2022): Den økologiske krisen i psykologien. Tidsskrift for Norsk psykologforening, utg. 8/22. s. 720-725. (6 s.)

Systemforståelse 

• Karlsson, Bengt og Marit Borg (2024): Psykisk helsearbeid: Medborgerskap, menneskerettigheter og økologi. Fagbokforlaget (160 sider)
• Garsjø, Olav (2018): Forebyggende og helsefremmende arbeid. Fra individ- til systemorientert tenkning og praksis. Gyldendal. Kap. 1, 4-5, 8 og 15 (88 sider)
• Lauveng, Arnhild (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Det landskapet vi er mennesker i. Universitetsforlaget. (kap. 3, 5-6 og 12-13, ca. 70 s.)
• Opptrappingsplan for psykisk helse 2023-2033 (Meld St. 23, 2022-23). Innledning, s. 6-18 (12 s.). Tilgjengelig fra regjeringen.no
• Barne- og familiedepartementet (2023): En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. Hovedkonklusjon og innledning, s. 9-18 (10 s.). Tilgjengelig fra regjeringen.no
• Boyle, Mary og Lucy Johnstone (2024): En enkel innføring i makt-trussel-mening-rammeverket. Et alternativ til psykiatrisk diagnostikk. Kap. 2-3 (25 sider). Fagbokforlaget.
• Madsen, Ole Jacob (2017): Diagnosenes makt over sinnene: refleksjoner om diagnoser og diagnosekritikkens mangler. S. 25–41, i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol.14 (1), https://doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2017-01-04 (17 sider)

Totalt ca. 770 sider