PSY232 Samfunnspsykologi og systemforståelse

Årsstudium i psykologi eller tilsvarende etter godkjenning.

Kunnskapsmål

Kandidaten…

• Har kunnskap om hvordan menneskelig atferd kan forstås i et økologisk, samfunnspsykologisk perspektiv.
• Har bred kunnskap om betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse, og hva og hvem som påvirker disse betingelsene.
• Kjenner til velferdssystemet og samfunnspsykologiens bidrag i en norsk kontekst, og har oppdatert systemforståelse og kunnskap om tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling.
• Kjenner til aktuell helse- og sosialpolitikk, minoriteters rettigheter og faglig relevante menneskerettigheter, og kan anvende denne kunnskapen i faglig sammenheng.

Ferdighetsmål

Kandidaten…

• Kan anvende samfunnspsykologiske teorier og modeller ved å knytte dem til utfordringer i samfunnet.
• Kan vurdere lokale levekårsutfordringer og finne oppdatert forskning om disse.
• Kan reflektere over sammenhenger mellom levekår, utenforskap, utdanning, arbeid og helse, og kan vurdere denne kunnskapen for å bidra til god folkehelse og inkludering.
• Kan reflektere over faglige og etiske dilemmaer i helsefremmende og forebyggende tiltak.

Generell kompetanse

Kandidaten…

• Har innsikt i ulike forebyggende og helsefremmende tiltak ut fra samfunnspsykologiske perspektiver.
• Har innsikt i psykologiens rolle i samfunnet og kan formidle hvordan psykologien kan bidra til å bedre menneskers liv, helse og fellesskap.
• Kan planlegge og gjennomføre en skriveprosess om et samfunnspsykologisk tema, ved å formulere en problemstilling og jobbe faglig og selvstendig med å belyse og drøfte denne.

Samfunnspsykologisk arbeid sikter mot å forstå mennesket i sin sosiale kontekst, og fremme livskvalitet, deltakelse, tilhørighet og rettferdighet for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet. Kurset gir en innføring i samfunnspsykologien, som vektlegger sammenhengene mellom ulike systemnivåer: Individet, familien og samfunnet, lokalt og på makronivå.

Samfunnspsykologien søker å forstå betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse, og påvirke disse betingelsene. Sentrale temaer blir fellesskap og utenforskap, salutogenese, sosial ulikhet i helse, og makt, avmakt og myndiggjøring. Dette settes inn i en norsk kontekst ved at det gis en oversikt over velferdssystemet og hvordan det jobbes med relevante forhold i kommuner, organisasjoner og tverrfaglig samarbeid. Hva er psykologiens bidrag inn i denne samhandlingen?

Forventet arbeidsomfang

Semesteret løper fra august til desember. Se studieprogrammets innledende presentasjon for beskrivelse av forventet arbeidsomfang.

For å få vurdert eksamen, må følgende elementer være fullført og bestått:

• minst 75 % deltagelse på obligatoriske seminartimer
• innlevering av oppgaveutkast, inkludert problemstilling og selvvalgt pensum
• veiledning med faglærer/veileder
• skriftlig emneprøve på 90 minutter med kortsvarsoppgaver fra pensum

Vurdering/eksamen 

I dette emnet skriver studenten en seminaroppgave på 3500 ord (+/- 10 %) under veiledning. Oppgaven vurderes etter gradert skala A – F.

Studenter som ikke følger undervisning ved skolen kan søke om alternativ eksamensform (skriftlig 4 timers eksamen) Søknad må sendes senest en uke etter at undervisningsperioden for emnet har startet, bruk eget skjema

Det vil bli avholdt evaluering av emnets forelesninger og seminarer i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

• Sletteland, Nina og Ruth Marie Donovan (2012). Helsefremmende lokalsamfunn. Gyldendal Akademisk. Kap. 1-8 og 13 (ca. 120 sider).
• Lauveng, Arnhild (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Det landskapet vi er mennesker i.  Universitetsforlaget. (kap. 1-13 og 16-17, ca. 220 s.)

• Riemer, Manuel, Stephanie M. Reich, Scotney D. Evans, Geoffrey Nelson & Isaac Prilleltensky (2020). Community Psychology. In Pursuit of Liberation and Well-Being.  Palgrave Macmillan, 3. utgave. S. 3-111, kap. 1-5 (ca. 110 sider)

Kompendium – nettbaserte ressurser, tilgjengelig i Canvas (totalt ca. 150 sider):

• St.meld. nr. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Del I (ca. 30 s.)
• Nafstad, Hilde Eileen og Rolv Mikkel Blakar (2013). «Community-psykologi: Lokalt og global», i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 5, 2013, side 419-425. (7 s.)
• Schjødt, Borrik og Arvid Skutle (2013). «Fremveksten av samfunnspsykologien i Norge: Fra kritisk korrektiv til et alternativ i posisjon», i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 5, 2013, side 412-418. (7 s.)
• Hjartnes Schjødt, Britt Randi (2013). «Samfunnspsykolog, allmennpsykolog eller kommunepsykolog – eller bare en helt alminnelig psykolog?», i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 5, 2013, side 426-434. (9 s.)
• Ådnanes, Marian, Tonje Lossius Husum og Silje L. Kaspersen (2013). «Psykologer i kommunalt psykisk helsearbeid: Behandling eller folkehelsearbeid?», i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 11, 2013, side 1066-1073. (8 s.)
• Madsen, Ole Jacob (2012). «Hvorfor trenger vi en kritisk psykologi?», i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 49, 2012, side 741-745 (5 s.)
• Schuff, Hildegunn M. T. (2017). «Det fellesskapte menneske. En drøfting av psykologiens individualistiske menneskesyn», s. 130-153 i Anne H. Balsnes (red.), Hva er nå et menneske? Tverrfaglige bidrag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (20 s.).
• Bekken, Wenche, Espen Dahl og Kjetil A. van Der Wel (2018). Barnefattigdom, helse og livssjanser. Hva kan kommunene gjøre? Noen tilnærminger. OsloMet Rapport 2018 nr 2 (30 s.)
• Bekken, Wenche, Espen Dahl og Kjetil A. van Der Wel (2018). Levekår og helse i barndommen: Hva kan kommunene gjøre? Noen tilnærminger. OsloMet Rapport 2018 nr 3 (19 s.)
• Bekken, Wenche, Espen Dahl og Kjetil A. van Der Wel (2018). Unge i risiko for å bli stående utenfor: Hva kan kommunene gjøre? Noen tilnærminger. OsloMet Rapport 2018 nr 4 (24 s.)

Andre ressurser:

• Utenforregnskapet: www.ks.no/utenforregnskapet 
• https://www.sunnekommuner.no

Totalt ca. 600 sider