PSY219 Menneskesyn og metodiske grunnlagsproblemer (metode II)

Årsstudium i psykologi eller tilsvarende etter godkjenning.

Kunnskapsmål:

• Kunne gjengi ulike perspektiver på hva et menneske er og sette de teoriene i sammenheng med psykologien som disiplin og praksis.
• Kunne gjøre rede for grunnlagspremissene om et menneske i DSM (Diagnotic and Statistical Manual of Mental Disorders) og gjøre rede for dets styrker, begrensinger og konsekvenser.
• Kunne gjengi og forklare hva en integrert forståelse av et menneske må innebære og hvilke styrker og utfordringer et slikt perspektiv har.

Ferdighetsmål:

• Kunne sammenligne og analysere ulike syn på menneske og sette det inn i en praktisk kontekst.
• Kunne finne fram til ulike grunnlagspremisser i ulike psykologiske og filosofiske teorier og vurdere deres metodiske konsekvenser.
• Kunne navigere mellom ulike nivåer og perspektiver av analyse i psykologiens domene uten å foreta kategori feil i utforming av hypoteser, metodevalg, og innsamling og analyse av data.

Generell kompetanse:

• Ha en god kompetanse til å analysere og vurdere grunnlags antagelser i en tekst og teori.
• Kunne argumentere for og mot ulike teoretiske perspektiv i psykologien og til dels i sinnets filosofi.
• Kunne reflektere over forskjeller mellom ulike retninger og perspektiver på mennesket i psykologien.

Kurset skal gi en oversikt over både samtidige og historiske perspektiver på hva et menneske er. Et sentralt tema blir betydningen av en helhetlig forståelse av menneske i psykologien som vitenskap og i terapeutisk praksis. Undervisningen vil presentere hvordan den teoretiske forståelsen av hva det mentale og kroppen/ hjernen er normgivende for hvordan mentale lidelser skal forstås, defineres og behandles. Denne modulen kommer til å ta utgangspunkt i DSM 4/5 som grunnlag for analyse og vurdere den opp mot ulike teorier om menneske fra et filosofisk ståsted. Dette vil avdekke spenninger og grunnlagsproblemer som har innflytelse over de metodiske premissene som ligger til grunnen for psykologien og dets nabodisipliner. Disse grunnpremissene påvirker utforming av hypoteser, metodevalg og tolkning av data. Det legges også vekt på å utvikle en integrert forståelse av mennesket.

Hjemmeeksamen

• Oppgave gis av faglærer i Inspera Assessment, og studentene får 8 arbeidsdager på å besvare oppgaven. Hjemmeeksamen kan bestå av en stor eller to - tre mindre oppgaver.
• Oppgaven kan enten bestå av en essayoppgave på 3000 ord eller tre mindre essayoppgaver à 1200 ord. Eksamen vurderes med gradert karakter A-F.
• Hvis det er gitt tre essayoppgaver så skal de tre delbesvarelsene leveres med tydelig avgrensing mellom hver oppgave. Hver delbesvarelse skal kunne "bære seg selv" og ha egen innledning, egen oppbygning og argumentasjon som ikke viser til de andre delbesvarelsene. De tre delbesvarelsene kan ha felles referanseliste. Denne referanselisten inngår ikke i ordtellingen og limes inn i slutten av kun én av delbesvarelsene.

Obligatorisk oppgaveseminar

• Seminaret har et omfang på 6 timer.

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

• Graham, George (2010): The Disordered Mind. London: Routledge (Kapittel 1-5, 97 sider)
• Jaworski, William (2011): Philosophy of Mind. Oxford: Wiely-Blackwell. (356 sider)
• Engedal, Leif Gunnar (2013): ” Imago Hominis. En analyse av antropologiske forutsetningers betydning i psykoterapeutisk teori.” S. 294-315 i Schuff, Salvesen og Hagelia (red.): Forankring og fornyelse. Festskrift for Ansgarskolen 1913-2013. Kristiansand: Portal Akademisk. (22 sider)
• Diagnoser temanummer hos Tidsskrift for norsk psykologforening #9 2014 (30 sider)
• Bem, Sacha og Huib Looren de Jong Theoretical issues in Psychology (2013) London: Sage (Kapitel 7-10,129 sider)
• Hacker, P.M.S. (2012) ”The Brain and Consciousness” s.57-74 i Harre og Moghaddam (red.) Psychology for the third millennium London: Sage ( 17 sider)