Gå til innhold
MUS344 Bacheloroppgave i musikkproduksjon

MUS344 Bacheloroppgave i musikkproduksjon

Kode

MUS344

Undervisningssemester

Høst og vår

Studiepoeng

15

Studiested

Hånes, Kristiansand

Undervisningsspråk

Norsk

Emnet MUS344 Bacheloroppgave i musikkproduksjon utgjør 15 studiepoeng, og er en integrert del av studieprogrammet Bachelor i musikk og musikkproduksjon ved AHS.



Gjennomført og bestått MUS100 Årsstudium musikk, i tillegg til MUS234 Musikkproduksjon II og MUS235 Musikkproduksjon III.

Kunnskapsmål
Kandidaten:

  • Har bred kunnskap om produksjonsformer, prosesser, teknologi og utstyr innen musikkproduksjon.
  • Har kunnskap om produsentens rolle i arbeid med musikkproduksjon.
  • Har bred kunnskap om forskjellige kunstneriske uttrykksformer som involverer anvendelse av musikkteknologi.
  • Kan gjøre rede for utfordringer ved et forskningsprosjekt innen musikkteknologifeltet.

Ferdighetsmål
Kandidaten:

  • Kan anvende sine teoretiske kunnskaper og ferdigheter i sin utøvende, kunstneriske virksomhet med musikkteknologi.
  • Kan skrive en akademisk tekst som drøfter tekniske og estetiske sider ved et kunstnerisk prosjekt i musikkteknologi
  • Behersker lydproduksjon innen forskjellige musikalske uttrykk og instrumenteringer
  • Kan anvende relevante digitale og analoge musikk- og lydfaglige verktøy

Generell kompetanse
Kandidaten:

  • Kan finne, vurdere og anvende relevant fagstoff.
  • Kan formidle fagkunnskap i skriftlig form.
  • Kan arbeide selvstendig og målrettet.

Emnet MUS344 Bacheloroppgave i musikkproduksjon skal gi studenten mulighet til å planlegge, forberede, tilrettelegge og gjennomføre et større prosjekt innen musikkproduksjon. Prosjektet skal i stor grad gjennomføres som et selvstendig arbeid. Studenten vil gjennom prosjektet knytte teori sammen med praksis, og vil måtte jobbe med ulike yrkesrelevante problemstillinger ved hjelp av selvstendige og reflekterte løsninger. Studenten skal gjennom prosjektet forske i eget kunstneriske uttrykk, reflektere rundt sine valg og utvikle selvstendighet gjennom det erfaringsgrunnlaget som prosjektarbeidet gir.

Emnet er knyttet opp mot gjennomføringen av tre ulike oppgaver rettet mot lydteknisk arbeid med musikk. Oppgavene skal gi studenten øvelse i anvendelse av lydverktøy så vel som lydfaglige produksjonsmetoder og teknikker knyttet til musikkinnspilling og etterarbeid. Arbeidet skal resultere i tre bearbeidede lydfiler og det skal dokumenteres gjennom en skriftlig oppgave, hvor studenten drøfter de prosesser som oppgavene gjennomgår og reflekterer rundt vurderinger og valg som foretas underveis, samt knytter dette til relevant faglitteratur.

Studenten vil få veiledning underveis, men vil i stor grad måtte jobbe selvstendig og knytte til seg de aktørene som trengs for å gjennomføre prosjektet.

Dette emnet inneholder:

  • Individuell veiledning.
  • Seminarundervisning i akademisk tekst.

Vurdering/eksamen

  • Dokumentasjon av det kunstneriske produktet i form av lydfiler. Lydfilene vurderes etter gradert skala A-F, og teller 60% av karakteren på bacheloroppgaven.  
  • En skriftlig oppgave som drøfter prosessene de ulike oppgavene har gjennomgått, samt knytter arbeidet til relevant faglitteratur. Teksten vurderes etter gradert skala A-F, og teller 40% av karakteren på bacheloroppgaven. Omfang: ca. 3 500 ord og minimum 750 sider selvvalgt pensum. Litteraturliste regnes ikke med i ordomfang.

For å få vurdert eksamen, må følgende elementer være fullført og bestått:

  • Minimum 75 % deltakelse i seminartimer.
  • 5 timer med veiledning.
  • Obligatorisk mappeinnlevering med godkjent prosjektskisse. Prosjektskissen skal redegjøre for bacheloroppgavens innhold, bakgrunnskunnskap innen feltet og plan for metodisk og teoretisk tilnærming. Prosjektbeskrivelsen skal ha et ordomfang på ca. 1000 ord og minimum 500 sider selvvalgt pensum. Litteraturliste regnes ikke med i ordomfang.
  • Rognsaa, A. (2015). Bacheloroppgaven. Skriveråd og regler for utformingen. Universitetsforlaget. (160 sider)
  • Hannula, M., Suoranta, J. & Vadén, T. (2014). Artistic research methodology. Narrative, power and the public. Peter Lang. (170 sider)
  • Selvvalgt pensumlitteratur på minimum 500 sider.

Støttelitteratur:

  • Davidson, J. W. (2015). Practice-based music research: Lessons from a researcher´s personal history. In Dogantan-Dack, M. (Ed.). Artistic practice as research in music: Theory, criticism, practice, (pages 93-106). Ashgate.
  • Vincs, R. (2017). … That is the question. The nature and scope of the research question within practice-led artistic research. In Burke, R. & Onsman, A. (Eds.). Perspectives on artistic research in music, (pages 47-54). Lexington books.
  • Stévance, S. & Lacasse, S. (2018). Definition and scope of research-creation. In Stévance, S. & Lacasse, S. Research-creation in music and the arts. Towards a collaborative interdiscipline, (pages 123-148). Routledge.
  • Borgdorff, H. (2010). The production of knowledge in artistic research. In Biggs, M. & Karlsson, H. (Eds.). The Routledge companion to research in the arts, (pages 44-63). Routledge.
  • Østern, T. P. & Letnes, M. A. (2018). Et temanummer som undersøker hva det innebærer å forske med kunsten. Journal for Research in Arts and Sports Education, Special Issue: “Å forske med kunsten” Vol. 2, 2018, pp. 16-22. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v2.1209
  • Østern, T. P. (2017). Å forske med kunsten som metodologisk praksis med aesthesis som mandat. Journal for Research in Arts and Sports Education, Special Issue: “Å forske med kunsten” Vol. 1, 2017, pp. 7-27. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v1.982
  • Harstad, O. (2017). Å skape et begrep om jam i utforskningen av en deleuziansk metode-ontologi. Journal for Research in Arts and Sports Education, Special Issue: “Å forske med kunsten” Vol. 1, 2017, pp. 28-42. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v1.908
  • Langeland, N. (2006). Sound på begge sider av Atlanteren. En studie av forskjellene mellom amerikanske og engelske sound. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.
  • Zagorski-Thomas, S. (2012). The US vs the UK sound: Meaning in music production in the 1970s. In Frith, S. & Zagorski-Thomas, S. (Eds.). The art of record production. An introductory reader for a new academic field, (pages 57-76). Ashgate.
  • Malterud, N. (2012). Kunstnerisk utviklingsarbeid – nødvendig og utfordrende. Nordic Journal of Art and Research, 1(1), 57-68. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30488