MUS233 Musikk og helsefag II

Fullført og bestått MUS223 Musikk og helsefag I.

Kunnskapsmål:
Kandidaten:

• har bred forståelse for musikk- og helsefaglig teori og metode
• har bred innsikt i sammenhenger mellom musikk, livskvalitet og helse
• kan sette det praktisk-metodiske arbeidet inn i en større tverrfaglig sammenheng

Ferdighetsmål:

Kandidaten:

• kan legge til rette for musikalsk og sosialt samspill
• kan legge til rette for og lede bruk av musikk i tilknytning til ulike målgrupper
• kan begrunne og vurdere tiltak innenfor området musikk og helse
• viser et bredt repertoar av metoder til bruk i ulike målgrupper

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• viser evne til yrkesetisk refleksjon
• kan formidle faglig innhold muntlig og skriftlig
• kan bidra selvstendig i gruppeprosesser

Helse- og sosialfaglig teori

• I kurset Helse- og sosialfaglig teori blir sentrale musikk- og helsefaglige teorier presentert og drøftet opp mot praktiske og etiske problemstillinger. Undervisningen gis som forelesninger.

Helse- og sosialfaglig metode

• I kurset Helse- og sosialfaglig metode skal studentene utforske, utvikle og tilrettelegge   ulike musikkaktiviteter tilpasset ulike målgrupper. Studentene skal utforske individuelle og gruppedynamiske prosesser og utvikle sin egen metodiske tilnærming og praksis gjennom ulike øvelser. Undervisningen gis som seminartimer og er obligatoriske.

Forventet arbeidsomfang

Emnet MUS233 Musikk og helsefag II utgjør 10 studiepoeng og går over ett semester. Ifølge Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring skal et studieår ha et arbeidsomfang på mellom 1500 og 1800 timer, hvilket betyr 280-300 arbeidstimer for et emne på 10 studiepoeng.

For å kunne gå opp til eksamen må følgende være bestått:

• Minimum 75% aktiv deltakelse på seminartimer
• Mappeinnlevering med inntil tre godkjente oppgaver gitt av faglærer

Vurdering/eksamen  
I emnet MUS233 Helsefaglig teori og metode II benyttes følgende vurderingsformer:

• En praktisk-muntlig eksamen. Studentene får oppgaven 8 dager før eksamen og skal kunne gjøre rede for og begrunne valg av aktiviteter for den aktuelle målgruppen. Eksamen består av en praktisk del på 15 minutter og en muntlig del på 15 minutter. Eksamen vurderes etter gradert skala A-F.

Det vil bli avholdt evaluering av emnets forelesninger og seminarer i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

Bøker:
Brean , A. & Skeie, G.O. (2019). Musikk og hjernen. Om musikkens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen. Cappelen Damm: Del 2 og 3 (s. 105-216). 111 sider.

Artikler og bokkapitler (tilgjengeliggjøres i Canvas):

• Beckmann, H.B. (2019). «Hvis det går en dag uten musikk, føler jeg at jeg ikke har levd den dagen» – om ungdommers musikkbruk som en eksistensiell ressurs. Tidsskriftet Norges Barnevern, 1-2(96), ss 6 - 21. doi:10.18261/ISSN.1891-1838-2019-01-02-02. (15 sider)
• Clark, I. & Tamplin, J. (2016). How Music Can Influence the Body: Perspectives from Current Research. Voices – A world forum for Music Therapy, 16(2). Position paper. https://voices.no/index.php/voices/article/view/2308/2063 10 sider.
• Krüger, V. (2016). Musikk som ressurs for ungdommers livslange læringsbehov – et tverrfaglig eksempel fra skolen og barnevernets praksis. I Stensæth, Krüger & Fuglestad (red.). I transitt – mellom til og fra, side 63–80. Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 9. NMH-publikasjoner 2016:4. 17 sider.
• Krüger, V. Nordanger, D. & Stige, B. (2017). Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(10), ss. 998-1008. 12 sider.
• Kvamme, T. (2017). Nye handlemuligheter med musikkterapi for personer med demens. I Stensæth, Trondalen og Varkøy (red.), Musikk, handlinger, muligheter. Festskrift til Even Ruud, ss. 137-148. NMH-publikasjoner. (11 sider)
• Mandal, A.B. & Bergset, L.J. (2016). Musikkterapi for å skape samanheng i fosterbarn sine nettverk. I Stensæth, Krüger & Fuglestad (red.), I transitt – mellom til og fra: Om musikk og deltakelse i barnevern, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 9, ss. 143-156. NMH-publikasjoner. 13 sider.
• Nordanger, D. & Braarud, H. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevindu som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologiforening, 51, ss. 531-536. 6 sider.
• Næss, S., Moum, T. & Eriksen, J. (red.) (2011). Livskvalitet. Forskning om det gode liv. Oslo: Fagbokforlaget. Kapittel 1 (s. 15-47) og kapittel 3 (s. 69-89). 53 sider.
• MacDonald, R. (2013) Music, health, and well-being: A review. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 8(1), 20635, DOI: 10.3402/qhw.v8i0.20635. 13 sider.
• Ridder, H. M. (2016). Musikkterapi i en psykosocial demensomsorg i plejebolig. I H. M. Ridder & B. Stige (Red.), Musikkterapi og eldrehelse, ss. 133-145. Oslo: Universitetsforlaget. 12 sider.
• Ridder, H. M. (2016). Musik som hverdagsresource i ældrelivet: samvær og erindring. I H. M. Ridder & B. Stige (Red.), Musikkterapi og eldrehelse, ss. 59-67. Oslo: Universitetsforlaget. 9 sider.
• Schei, E. (2009). Helsebegrepet - selvet og cellen. I Ruud (red.), Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge. Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 5, ss. 7-14. Oslo: NMH-publikasjoner. 7 sider.
• Skånland, M. (2014). Fra «en håndfull fred» til «den jævel’n tok med grå kuler». Om den emosjonelle utviklingen i det musikalske repertoaret etter 22. juli 2011. I Knudsen, Skånland & Trondalen (red.) Musikk etter 22. juli, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 7. ss. 73-91. NMH-publikasjoner. 18 sider.
• Skånland, M. (2020). "Music is something to cling to; a lifeline" - Music listening in managing life with chronic pain and anxiety. Approaches: An Interdisciplinary Journal of Music Therapy, online first, ss. 1-15 (15 sider).
• Solli, H.P. & Rolvsjord, R. (2014). “The Opposite of Treatment”: A qualitative study of how patients diagnosed with psychosis experience music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 24(1), ss. 67-92. 25 sider.
• Solli, H.P. (2012). Med pasienten i førersetet. Recovery-perspektivets implikasjoner for musikkterapi i psykisk helsearbeid. Musikkterapi i psykiatrien online, 7(2), ss. 23-44. 21 sider.
• Trondalen, G. (2014). "Stemmene vil alltid leve": Låtskriving som helseressurs etter 22. juli. I Knudsen, Skånland & Trondalen (red.) Musikk etter 22. juli, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 7. ss. 93-117. NMH-publikasjoner. 24 sider.
• Vist, T. & Bonde, L.O. (2013). Then certain songs came: music listening in the grieving process after losing a child. I Bonde, Ruud, Skånland & Trondalen (Red.), Musical life stories: narratives on health musicking, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 6. ss. 139-163. NMH-publikasjoner. 24 sider.

Podcast:

• Musikkterapodden: Episode 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9
• Pia og psyken: Episode 80 og 124
• Podcast UiB: Episode 20: Slik blir du påverka av musikk
• UiB Popviten: Episode 11: «Musikk på resept»