Gå til innhold
MUS233 Musikk og helsefag II

MUS233 Musikk og helsefag II

Kode

MUS233

Undervisningssemester

Høst

Studiepoeng

10

Studiested

Hånes, Kristiansand

Undervisningsspråk

Norsk

Emnet MUS233 Musikk og helsefag II bygger på emnet MUS223 Helsefaglig teori og metode I og skal gi studenten en bredere faglig orientering med sikte på å utvikle og bevisstgjøre sin innsikt, kunnskap og sine holdninger i forhold til ulike musikk- og helsefaglige problemstillinger. Emnet inneholder innføring i musikk- og helsefaglig arbeid, og knytter musikk til sentrale områder innenfor psykologi og helse.

Emnet MUS233 Musikk og helsefag II utgjør 10 studiepoeng, og er en integrert del av studieprogrammet Bachelor i musikk og helse (3-årig studieløp) ved AHS. Emnet er obligatorisk og skal inngå i graden Bachelor i Musikk og helse ved AHS.



Fullført og bestått MUS223 Helsefaglig teori og metode I.

Etter fullført studium skal studentene:

Kunnskapsmål:

  • ha forståelse for musikk- og helsefaglig teori og metode
  • ha bred innsikt i sammenhenger mellom musikk, livskvalitet og helse
  • gjennom kritisk refleksjon kunne sette det praktiske arbeidet inn i en større tverrfaglig sammenheng

Ferdighetsmål:

  • kunne legge til rette for musikalsk og sosialt samspill
  • kunne legge til rette for bruk av musikk i tilknytning til ulike målgrupper
  • kunne begrunne og vurdere tiltak innenfor området musikk og helse
  • vise et bredt repertoar av metoder til bruk i ulike målgrupper

Generell kompetanse:

  • kunne forstå og redegjøre for faglig vitenskapelig teori og metode

Helse- og sosialfaglig teori

  • I kurset Helse- og sosialfaglig teori blir sentrale musikk- og helsefaglige teorier presentert og drøftet opp mot praktiske og etiske problemstillinger.
  • Undervisningen gis som forelesninger.

Helse- og sosialfaglig metode

  • I kurset Helse- og sosialfaglig metode skal studentene utforske, utvikle og tilrettelegge   ulike musikkaktiviteter tilpasset ulike målgrupper. Studentene skal utforske individuelle og gruppedynamiske prosesser og utvikle sin egen metodiske tilnærming og praksis gjennom ulike øvelser. Undervisningen gis som seminartimer og er obligatoriske.

I emnet MUS233 Helsefaglig teori og metode II benyttes følgende vurderingsformer:

  • En praktisk-muntlig eksamen. Studentene får oppgaven en uke før eksamen og skal kunne gjøre rede for og begrunne valg av aktiviteter for den aktuelle målgruppen. Eksamen vurderes etter gradert skala A-F.

For å kunne gå opp til eksamen må følgende være bestått:

  • Deltakelse på obligatoriske seminartimer

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

Bøker:

Brean & Skeie (2019). Musikken og hjernen. Om musikkens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen. Cappelen Damm: Del 2 og 3 (s. 105-216). 111 sider.

Artikler og bokkapitler (tilgjengeliggjøres i Canvas):

  1. Beckmann (2013). Music, Adolescents and Health: Narratives About How Young People Use Music as a Health Resource in Daily Life. I Bonde, Ruud, Skånland & Trondalen (Red.), Musical life stories : narratives on health musicking, s. 95-116. Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 6. NMH-publikasjoner. 22 sider
  2. Clark & Tamplin (2016). How Music Can Influence the Body: Perspectives From Current Research. Voices. Position paper. https://voices.no/index.php/voices/article/view/2308/2063 10 sider.
  3. Ek, C.P. (2018). Smertesang. En studie i musikkterapi om kroniske smerter og intuitiv sang som opprettholder av helse. Masteroppgave, Norges musikkhøgskole. Kapittel 5. Drøfting, s. 51-70. 19 sider.
  4. Krüger, Viggo (2016). Musikk som ressurs for ungdommers livslange læringsbehov – et tverrfaglig eksempel fra skolen og barnevernets praksis. I Stensæth, Krüger & Fuglestad (red.). I transitt – mellom til og fra, side 63–80. Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 9. NMH-publikasjoner 2016:4. 17 sider.
  5. Krüger, Nordanger & Stige (2017). Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(10), side 998-1008. 12 sider.
  6. Kvamme, T. (i trykken). Musikk og demensomsorg. Del 2: Musikkbruk, samarbeid og lydmiljø + Del 3 Musikk i miljøarbeid og omsorg ss. 49-105. 56 sider.
  7. Mandal & Bergset (2016). Musikkterapi for å skape samanheng i fosterbarn sine nettverk. I Stensæth, Krüger & Fuglestad (red.), I transitt – mellom til og fra: Om musikk og deltakelse i barnevern, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 9, ss. 143-156. NMH-publikasjoner. 13 sider.
  8. Nordanger & Braarud (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevindu som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologiforening, 51, ss. 531-536. 6 sider.
  9. Næss, Moum & Eriksen (red.) (2011). Livskvalitet. Forskning om det gode liv. Fagbokforlaget: Kapittel 1 (s. 15-47) og kapittel 3 (s. 69-89). 53 sider.
  10. MacDonald (2013) Music, health, and well-being: A review. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 8(1), 20635, DOI: 10.3402/qhw.v8i0.20635 13 sider.
  11. Ridder, H. M. (2016). Musikkterapi i en psykosocial demensomsorg i plejebolig. I H. M. Ridder & B. Stige (Red.), Musikkterapi og eldrehelse, ss.133-145. Oslo: Universitetsforlaget. 12 sider.
  12. Schei, E. (2009). Helsebegrepet - selvet og cellen. I Ruud (red.), Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge. Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 5, ss. 7-14. Oslo: NMH -publikasjoner. 7 sider.
  13. Solli, H.P. & Rolvsjord, R. (2014). “The Opposite of Treatment”: A qualitative study of how patients diagnosed with psychosis experience music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 24(1), s. 67-92. 25 sider.
  14. Solli, H.P. (2012). Med pasienten i førersetet. Recovery-perspektivets implikasjoner for musikkterapi i psykisk helsearbeid. Musikkterapi i psykiatrien online, 7(2), 23-44. 21 sider.
  15. Skånland, M. (2014). Fra «en håndfull fred» til «den jæveln tok med grå kuler». Om den emosjonelle utviklingen i det musikalske repertoaret etter 22. juli 2011. I Knudsen, Skånland & Trondalen (red.) Musikk etter 22. juli, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 7. ss. 73-91. NMH-publikasjoner. 18 sider.
  16. Trondalen (2014). "Stemmene vil alltid leve": Låtskriving som helseressurs etter 22. juli. I Knudsen, Skånland & Trondalen (red.) Musikk etter 22. juli, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 7. ss. 93-117. NMH-publikasjoner. 24 sider.
  17. Vist & Bonde (2013). Then certain songs came: music listening in the grieving process after losing a child. I Bonde, Ruud, Skånland & Trondalen (Red.), Musical life stories: narratives on health musicking, s. 139-163. Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 6. NMH-publikasjoner. 24 sider.

Totalt: 463 sider

Podcast:
Ca 10 episoder – 5 timer – fra bl.a Musikkterapodden, Podcast UiB og Pia og psyken. Spesifiseres av faglærer.