Gå til innhold
MUS223 Musikk og helsefag I

MUS223 Musikk og helsefag I

Kode

MUS223

Undervisningssemester

Vår

Studiepoeng

10

Studiested

Hånes, Kristiansand

Undervisningsspråk

Norsk

Emnet MUS223 Musikk og helsefag I skal gi studenten en faglig orientering med sikte på å utvikle og bevisstgjøre sin innsikt, kunnskap og sine holdninger i forhold til ulike musikk- og helsefaglige problemstillinger. Emnet inneholder innføring i grunnleggende musikk- og helsefaglig arbeid, og knytter musikk til sentrale områder innenfor psykologi og helse.

 

Emnet MUS223 Musikk og helsefag I utgjør 10 studiepoeng, og er en integrert del av studieprogrammet Bachelor i musikk og helse (3-årig studieløp) ved AHS. Emnet er obligatorisk og skal inngå i graden Bachelor i Musikk og helse ved AHS.



Fullført og bestått MUS100 Årsstudium i musikk ved AHS eller tilsvarende utdanning ved en annen godkjent institusjon.

Etter fullført studium skal studentene:

Kunnskapsmål:

  • ha en grunnleggende forståelse for musikk- og helsefaglig teori og metode
  • ha innsikt i sammenhenger mellom musikk, livskvalitet og helse
  • kunne redegjøre for fagfeltets forhold til andre fagområder

Ferdighetsmål:

  • vise evne til å registrere og beskrive sosialt samspill
  • kunne dokumentere holdnings- og handlingskompetanse på det helsefaglige området
  • kunne vurdere bruk av musikk i tilknytning til bruk i ulike målgrupper
  • vise et repertoar av metoder til bruk i ulike målgrupper

Generell kompetanse:

  • kunne forstå og redegjøre for faglig vitenskapelig teori og metode

Helse- og sosialfaglig teori

  • I kurset Helse- og sosialfaglig teori blir sentrale musikk- og helsefaglige teorier presentert og drøftet opp mot praktiske og etiske problemstillinger.
  • Undervisningen gis som forelesninger.

Helse- og sosialfaglig metode

  • I kurset Helse- og sosialfaglig metode skal studentene utforske, utvikle og tilrettelegge   ulike musikkaktiviteter tilpasset ulike målgrupper. Studentene skal utforske      individuelle og gruppedynamiske prosesser og utvikle sin egen metodiske tilnærming og praksis gjennom ulike øvelser. Undervisningen gis som seminartimer og er obligatoriske.

I emnet MUS223 Helsefaglig teori og metode I benyttes følgende vurderingsformer:

  • Hjemmeeksamen. Oppgave gis av faglærer via Inspera og studentene får 8 arbeidsdager på å besvare oppgaven. Hjemmeeksamen kan enten bestå av en stor essayoppgave på 3000 ord eller tre mindre essayoppgaver a 1200 ord Eksamen vurderes etter gradert skala A-F.

For å kunne gå opp til eksamen må følgende være bestått:

  • Deltakelse på obligatoriske seminartimer

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

  • Eggen, A.T. & Næss, T. (red.) Musikk på tvers. Råd- og tipsbok. Oslo: Noteservice. 106 s. (Metodebok)
  • Kulset, N. (2018). Din musikalske kapital. Oslo: Universitetsforlaget. 120 s.
  • Mæland, J. G. (2009) Hva er helse? Oslo: Universitetsforlaget. 160 s.

Artikler og bokkapitler (Canvas):

  • Aasgaard, Trygve (2006). Musikk i arbeid med barn på sykehus. I Aasgard, T. (red). Musikk og helse, s. 75-106. Cappelen Akademisk Forlag. (31 s.)
  • Bonde (2009). Musik og menneske. Introduktion til musikpsykologi. Fredriksberg: Samfundslitteratur. Side  15-31, 63-82, 313-335. (53 s.)
  • Bonnár, Lisa (2012). Mellom liv og drøm. Vuggesangens helsefilosofiske betydning. Barn, musikk, helse, s.69-99. Skriftserie fra senter for musikk og helse NMH-publikasjoner. (30 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/172337
  • Garred, Rudy (2006). Musikk og spesialpedagogikk. I Aasgard, T. (red). Musikk og helse, s. 52-57. Cappelen Akademisk Forlag. (5 s.)
  • Horgen, T. (2010). Å sette seg selv i spill: Om ansvar, moral, etikk og utfordringer i møtet med barn med multifunksjonshemming. I Stensæth, K. Eggen, A. T. & Frisk, R. S. (red.). Musikk, helse og multifunksjonshemming, s., 5-22. NMH-publikasjoner; 2010:2, Skriftserie fra Senter for musikk og helse. (17 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/172265
  • Kvamme, Tone (2017). Nye handlemuligheter med musikkterapi for personer med demens. Musikk, handlinger, muligheter. Festskrift til Even Ruud, s. 137-148. NMH-publikasjoner. (11 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2503012
  • Kristiansen, Daniel L. (2016). Å dele av seg selv. Om sangdeling som musikkterapeutisk metode i arbeid med rusmiddelavhengighet. I transitt- mellom til og fra. Om musikk og deltakelse i barnevern, s. 211-229. Skriftserie fra senter for musikk og helse NMH-publikasjoner. (18 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2445641
  • Roaldsnes, Merete H. (2016). Musikk som avleiing og kjelde til positive emosjonar. Om deltaking i musikkgruppe for mindreårige flyktningar. I transitt- mellom til og fra. Om musikk og deltakelse i barnevern, s. 157-173. Skriftserie fra senter for musikk og helse NMH-publikasjoner. (20 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2445644
  • Ruud (2006). Musikk gir helse. I Aasgard, T. (red). Musikk og helse, s. 17-30. Cappelen Akademisk Forlag. (13 s.)
  • Ruud, Even (2016). Musikkvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Side 80-118 (Musikkterapi). (38 s.)
  • Skånland, Marie S. (2013). A young woman’s narrative on the role of mobile music in coping with everyday life. Musical life stories. Narratives on health musicking, s. 59-74.  Skriftserie fra senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (15 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/196671