MUS223 Musikk og helsefag I

Fullført og bestått MUS140 Musikk og menneske og PSY111 Innføring i psykologi eller tilsvarende. Fullført og bestått minimum 40 studiepoeng fra MUS100 Årstudium musikk ved AHS eller tilsvarende.

Kunnskapsmål:
 Kandidaten:

• har en grunnleggende forståelse for musikk- og helsefaglig teori og metode
• har innsikt i sammenhenger mellom musikk, livskvalitet og helse
• kan redegjøre for fagfeltets forhold til andre fagområder

Ferdighetsmål:
 Kandidaten:

• viser evne til å registrere og beskrive sosialt samspill
• kan vurdere hensiktsmessig bruk av musikk i tilknytning til ulike målgrupper
• viser et repertoar av metoder til bruk i ulike målgrupper

Generell kompetanse:
 Kandidaten:

• viser evne til yrkesetisk refleksjon
• viser evne til konstruktivt samarbeid
• kan bidra selvstendig i gruppeprosesser

Musikk og helsefaglig teori

• I kurset Musikk og helsefaglig teori blir sentrale musikk- og helsefaglige teorier presentert og drøftet opp mot praktiske og etiske problemstillinger. Undervisningen gis som forelesninger. Omfang: 24 undervisningstimer.

Musikk og helsefaglig metodikk

• I kurset Musikk og helsefaglig metodikk skal studentene utforske, utvikle og tilrettelegge ulike musikkaktiviteter tilpasset ulike målgrupper. Studentene skal utforske individuelle og gruppedynamiske prosesser og utvikle sin egen metodiske tilnærming og praksis gjennom ulike øvelser. Undervisningen gis som seminartimer og er obligatoriske. Omfang: 24 undervisningstimer.

Forventet arbeidsomfang

Emnet MUS223 Musikk og helsefag I utgjør 10 studiepoeng og går over ett semester. Ifølge Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring skal et studieår ha et arbeidsomfang på mellom 1500 og 1800 timer, hvilket betyr 280-300 arbeidstimer for et emne på 10 studiepoeng.

For å kunne gå opp til eksamen må følgende være bestått:

• Minimum 75% aktiv deltakelse på seminartimer
• Mappeinnlevering med inntil tre godkjente oppgaver gitt av faglærer

Vurdering/eksamen  
I emnet MUS223 Helsefaglig teori og metode I benyttes følgende vurderingsformer:

• Hjemmeeksamen. Oppgave gis av faglærer via Inspera og studentene får 8 arbeidsdager på å besvare oppgaven. Hjemmeeksamen kan enten bestå av en stor essayoppgave på 3000 ord eller tre mindre essayoppgaver a 1200 ord Eksamen vurderes etter gradert skala A-F.

Det vil bli avholdt evaluering av emnets forelesninger og seminarer i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

Bøker:

• Eggen, Anne T. & Næss, Tom (red.) Musikk på tvers. Råd- og tipsbok. Oslo: Noteservice. (106 s.) (Metodebok)
• Kulset, Nina (2021). Din musikalske kapital. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 120 s.

Artikler og bokkapitler (Canvas):

• Beckmann, Hege B. (2019). «Hvis det går en dag uten musikk, føler jeg at jeg ikke har levd den dagen» – om ungdommers musikkbruk som en eksistensiell ressurs. Tidsskriftet Norges Barnevern, 1-2(96), ss 6 - 21. doi:10.18261/ISSN.1891-1838-2019-01-02-02. (15 sider)
• Blichfeldt-Ærø, Stine og Leinebø, Tone L. (2017) Musikkterapi for barn i palliasjon – en støttespiller for både kropp og sjel, individ og miljø, ss. 43-47 (5 sider)
• Bonde, Lars O. (2009). Musik og menneske. Introduktion til musikpsykologi. Fredriksberg: Samfundslitteratur. Side 15-31, 63-82, 313-335. (53 sider)
• Bonnár, Lisa (2012). Mellom liv og drøm. Vuggesangens helsefilosofiske betydning. I Stensæth, K. & Trondalen, G. (red.), Barn, musikk, helse, ss. 69-99. Skriftserie fra senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (30 sider) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/172337
• Espnes, Geir A. og Smedslund, Geir (red.) (2022). Helsepsykologi og folkehelsekunnskap. Gyldendal. Kapittel 3 (s. 41-60) og kapittel 11 (s. 168-183) (35 sider)
• Horgen, Turid (2010). Å sette seg selv i spill: Om ansvar, moral, etikk og utfordringer i møtet med barn med multifunksjonshemming. I Stensæth, K. Eggen, A. T. & Frisk, R. S. (red.). Musikk, helse og multifunksjonshemming, ss. 5-22. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (17 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/172265
• MacDonald, Raymond (2013) Music, health, and well-being: A review. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 8(1), 20635, DOI: 10.3402/qhw.v8i0.20635. (13 sider).
• Malloch, S Stephen and Trevarthen, Colwyn (2018) The Human Nature of Music. Front. Psychol. 9:1680, 1-21. doi: 10.3389/fpsyg.2018.01680. (21 sider)
• Mangersnes, Julie, Fremmerlid, Margit, og Blichfeldt-Ærø, Stine (2025). MustRa—Music therapy for children and youths undergoing radiation therapy: An exploratory pilot study. British Journal of Music Therapy, 39(2), 61-69. (9 sider)
• Ruud, Even (2003). Musikalsk identitet. Tidsskriftet GRUS, 24(69), ss. 6–23. GRUS-identitet (uio.no) (17 sider)
• Ruud, Even (2006). Musikk gir helse. I Aasgard, T. (red). Musikk og helse, ss. 17-30. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (13 sider)
• Ruud, Even (2016). Musikkvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Side 80-118 (Musikkterapi). (38 sider)
• Skånland, Marie S. (2013). A young woman’s narrative on the role of mobile music in coping with everyday life. I Bonde, L.O, Ruud, E., Skånland, M.S. & Trondalen, G. (red.),s Musical life stories. Narratives on health musicking, s. 59-74.  Skriftserie fra senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (15 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/196671

Podcast:

• Podcast med Even Ruud (lydfil i canvas): Hva er sammenhengen mellom musikk og helse?
• Musikkterapodden:
  • Episode 21 – Hjertesang til etterklang
  • Episode 17 – om å være musikkterapeut
  • Episode 14 – musikkterapi på nyfødtintensiv
  • Episode 2 – Musikkterapi i møte med barn
  • Pia og Psyken: Episode 108 (2018) Om musikkterapi, med Gro Trondalen
  • Helhjerta: Musikkterapi i helsetjenesten, sesong 6, episode 5
  • Lyden av: Musikkterapi, sesong 1, episode 3