Gå til innhold
MAL516 Vitenskapelig metode i praktisk teologi

MAL516 Vitenskapelig metode i praktisk teologi

Kode

MAL516

Undervisningssemester

Se AHSs nettsider (Student/kalender)

Studiepoeng

10

Studiested

Se AHSs nettsider (Student/kalender)

Undervisningsspråk

Skandinaviske språk / ev. engelsk

Emnet MAL516 Vitenskapelig metode i praktisk teologi er et obligatorisk emne i studieprogrammet Master i ledelse og menighetsutvikling.



Bachelorgrad i teologi eller tilsvarende, se for øvrig de spesifikke opptakskrav for Master i ledelse og menighetsutvikling.

Kunnskapsmål:

  • Ha en grunnleggende forståelse for ulike former for vitenskapelig arbeid og hvordan en kan skaffe seg innsikt i ulike problemstillinger gjennom forskning.
  • Ha kjennskap til ulike typer av empiriske undersøkelser som eksempelvis kvantitative og kvalitative undersøkelser samt metodetriangulering.
  • Få god kjennskap til kvalitative undersøkelser, herunder utvikling av erfarings- og feltbasert kunnskap og metoder for følgeforskning/aksjonsforskning.
  • Kjenne grunnleggende vitenskapsfilosofiske synspunkter og retninger innen dagens humaniora og samfunnsvitenskap.
  • Kjenne ulike hermeneutiske metoder og teorier om sammensmelting av forståelseshorisonter.

Ferdighetsmål:

  • Kunne reflektere over etiske og teologiske problemstillinger med relevans for vitenskapelig forskning.
  • Kunne analysere og beskrive styrke og svakhet ved forskjellige forskningsparadigmer og forskningsmetoder.
  • Kunne drøfte andres undersøkelser kritisk og selv kunne formulere og gjennomføre forskningsprosjekter som er teoretisk og metodisk underbygget.

Generell kompetanse:

  • Kunne reflektere faglig og teologisk over ulike vitenskapelige paradigmer.
  • Kunne identifisere og anvende forskjellige vitenskapelige metoder i eget arbeid.
  • Kunne formulere en forskningsplan for en masteravhandling og selv utvikle ferdigheter til å kunne gjennomføre et slikt arbeid under veiledning.

Emnet skal gi studentene innsikt i hvordan vitenskapelig arbeid gjennomføres og utvikle forståelse for grunnleggende vitenskapsteoretiske forhold knyttet til forskningsarbeid. Videre skal emnet sette studentene i stand til å reflektere over metode og resultater i andres forskning, og gi dem tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre egne undersøkelser basert enten på studiet av litteratur eller på kvalitative og kvantitative metoder. I kurset skal studenten også trenes i å gjøre relevante koblinger mellom innsamlede data, teori og presentasjon.

Emnet er lagt opp med en ukes intensiv undervisning, med forelesninger, dialoger og diskusjoner med innlagte ettermiddags- og kveldssamlinger.  Studentene skal ved undervisningens begynnelse levere inn et refleksjonsnotat og en bokrapport etter oppsatt mal.

I dette emnet skriver studenten en emneoppgave på opptil 3500 ord (+/- 10 %).

  • Oppgaven skal være et førsteutkast til en prosjektskisse for en masteravhandling, med utgangspunkt i det innleverte refleksjonsnotatet.
  • Oppgaven skal skrives etter mal for prosjektskisse for masteravhandlinger.

Oppgaven vurderes til bestått/ikke-bestått.

For å få vurdert oppgaven, må følgende elementer være fullført og bestått:

  • Obligatorisk kursdeltakelse (maks. 25% fravær)
  • Obligatorisk innlevering etter oppgitt mal:
    • Bokrapporter
    • Refleksjonsnotat m/oppgaveutkast
  • Gjennomgått oppgaveseminar og innledende veiledning knyttet til forslag til oppgaveinnledning

Det vil bli avholdt evaluering av kursuken og emnets forelesninger etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

  • Barbosa da Silva, A. og Salvesen, R. (2010). Vitenskapsfilosofi. Et studiekompendium. Ansgar høyskole. Utvalgte sider, tilgjengelig på Canvas.
  • Gadamer, H.-G. (2004/1989). Truth and Method, 2nd ed. Continuum, s. 265-307. (Tilgjengelig på canvas).
  • Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2021). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 6. utg. Abstrakt forlag. Kap. 1-5; velg mellom kap 6-18 eller 19-26; kap27.
  • Samme bok på svensk: Johannessen, Asbjørn, Tufte, Per Arne og Kristoffersen, Line (2003). Introduktion till samhällsvetenskaplig metod. Liber.
  • Kaufman, T. S., & Danbolt, L. J. (2020). Hva er praktisk teologi? Tidsskrift for Praktisk Teologi, 37(1), 4–18. https://doi.org/10.48626/tpt.v37i1.5301
  • Kaufman, T. S. (2016). From the Outside, Within, or In Between? Normativity at Work in Empirical Practical Theological Research. I J. A. Mercer & B. Miller-McLemore (Red.), Conundrums in Practical Theology (s. 134–162). Brill.
  • NESH. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (tilgjengelig på https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/)
  • Osmer, R. R. (2008). Practical Theology: An Introduction. Grand Rapids: Eerdmans
  • Ward, P. (2018). Is theology what matters? I J. Ideström, T. S. Kaufman, & C. Scharen (Red.), What really matters: Scandinavian perspectives on ecclesiology and ethnography (s. 157–172). Pickwick Publications.
  • Enten:
    Everett, E. & Furseth, I. (2020). Masteroppgaven: hvordan begynne - og fullføre. Universitetsforlaget.
  • Eller:
    Oliver, P. (2008). Writing your thesis, 2nd ed. Sage.

Annen nyttig litteratur for arbeid med masteroppgave

  • Anker, T. (2020). Analyse i praksis: En håndbok for masterstudenter. Cappelen Damm Akademisk.
  • Johannessen, L. E. F., Rafoss, T. W., & Rasmussen, E. B. (2018). Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlag.
  • Kvale, S., Rygge, J., Brinkmann, S., & Anderssen, T. M. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal akademisk.
  • Malterud, K. (2019). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.
  • Tjora, A. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo.