Gå til innhold
MAL511 Menighetsutvikling og misjonal kirke

MAL511 Menighetsutvikling og misjonal kirke

Kode

MAL511

Undervisningssemester

Se AHSs nettsider (Student/kalender)

Studiepoeng

10

Studiested

Se AHSs nettsider (Student/kalender)

Undervisningsspråk

Skandinaviske språk / ev. engelsk

MAL511 Menighetsutvikling og misjonal kirke utgjør 10 studiepoeng og er et obligatorisk emne i studieprogrammet Master i ledelse og menighetsutvikling.



Bachelorgrad i teologi eller tilsvarende. Se de spesifikke opptakskrav for master i ledelse og menighetsutvikling.

Kunnskapsmål

  • Ha innsikt i hva som særpreger menighetsutvikling som praktisk-teologisk fagområde.
  • Kunne forstå forskjellige tradisjoners syn på kirkens natur og den ekklesiologiske selvforståelse i en lavkirkelig og frikirkelig kontekst.
  • Kunne forstå kirkens oppgaver og plass som misjonal i en sen-moderne tid med særlig vekt på menighetsutvikling.
  • Kunne forstå forholdet mellom ekklesiologisk normativ tenkning og bruk av atferdsvitenskapelige teorier og metoder i menighetsutvikling.
  • Kunne identifisere forskjellige vekstfaktorer i menighetsutvikling, forstå disse hver for seg og drøfte hvordan de samvirker i vekstprosesser i menigheter.

Ferdighetsmål

  • Kunne redegjøre for teologi og praksis i forskjellige ekklesiologiske tradisjoner
  • Kunne analysere den ekklesiologiske kontekst og planlegge menighetsutvikling i møte med nye utfordringer.
  • Kunne reflektere misjonalt og planlegge menighetsutvikling både ut fra en normativ ekklesiologisk tenkning og dagens behov og utfordringer.
  • Kunne anvende ekklesiologisk kunnskap i en handlingsrettet praksis rettet mot menighetsutviklende aktiviteter.

Generell kompetanse

  • Kunne vise respekt for ekklesiologiske tradisjoner uten å være begrenset av disse.
  • Kunne forplikte seg på og arbeide for å virkeliggjøre den lokale ekklesiologiske målsetting.
  • Kunne identifisere mulige konsekvensene av strategiske valg som gjennomføres.
  • Kunne anvende kunnskap om ulike modeller for menighetsutvikling for å styrke menigheten som et misjonalt og utadrettet fellesskap i et sen-moderne samfunn.
  • Kunne resonnere om styrke og svakheter i ulike måter å anvende teologiske perspektiver i forskningsprosesser.

I kurset Menighetsutvikling og misjonal kirke vil det bli gitt en grunnleggende innføring i faget menighetsutvikling. Menighetsutvikling kan defineres som et fagfelt innenfor praktisk teologi som på teologisk og empirisk grunnlag beskriver og drøfter menighetens natur og hensikt.  Empirisk sett gjør faget seg bruk av samfunnsvitenskapelige metoder og vurderinger. Innenfor teologien er det ikke minst ekklesiologiske perspektiver hentet fra bibelvitenskapen, kirkehistorien og den systematiske teologi som nyttiggjøres. I kurset vil kirkens/menighetens misjonale natur og hensikt bli spesielt drøftet.

Emnet er lagt opp med en ukes intensiv undervisning, med forelesninger, dialoger og gruppesamtaler, samt to eller tre ettermiddags- og/eller kveldssamlinger.

Studentene skal ved undervisningens begynnelse innlevere to bokrapporter og et refleksjonsnotat etter nærmere oppgitt mal.

I MAL511 skriver studenten en emneoppgave på 5000 ord (+/- 10 %) under veiledning. Oppgaven vurderes etter gradert skala A – F. For å få vurdert oppgaven, må følgende elementer være fullført og bestått:

  • Obligatorisk kursdeltakelse (maks. 25% fravær)
  • Obligatorisk innlevering etter oppgitt mal:
    • Bokrapporter
    • Refleksjonsnotat m/oppgaveutkast
  • Deltakelse på oppgaveseminar og innledende veiledning knyttet til forslag til oppgaveinnledning

Det vil bli avholdt evaluering av kursuke og emnets forelesninger etter retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

  • Bartchy, S. S. (2002). Divine power, community formation, and leadership in the Acts of the Apostles. I R. N. Longenecker (Ed.), Community Formation in the Early Church and in the Church Today (s. 89–104). Baker Academic.
  • Bennett, Z., Graham, E., Pattison, S., & Walton, H. (2018). Finding a Critical Space: Interpreting and inhabiting traditions. In Invitation to Research in Practical Theology (s. 103-131). Routledge.
  • Gelder, C. van & Zscheile, D.J. (2011). The Missional Church in Perspective: Mapping Trends and Shaping the Conversation. Baker Academic. (184 sider)
  • Hegstad, H. (2002). Ekklesiologi mellom teori og praksis. I J-O. Henriksen, G. Heiene & S. O. Thorbjørnsen (red.), Teologi for kirken. Festskrift til professor dr. theol. Torleif Austad på 65-årsdagen (s. 171-180). Verbum.
  • Jenssen, J.I., Tangen, K.I. og Fjeld, B.Ø. (2023. Pensumkompendium til MAL511, (ca 75 sider).
  • Longenecker, R. N. (2002). Paul’s vision of the church and community formation in his major missionary letters. I R. N. Longenecker (Ed.), Community Formation in the Early Church and in the Church Today (s. 73–88). Baker Academic.
  • Miroslav Volf. (2002). Community formation as an image of the triune God: A congregational model of church order and life. I R. N. Longenecker (Ed.), Community Formation in the Early Church and in the Church Today (s. 213–238). Baker Academic.
  • Newbigin, L. (1989). The Gospel in a pluralist society. W.B. Eerdmans ; WCC Publications (Kap. 10-11; 15; 18-20 / s. 117-142; 186-199; 224-251).
  • Nikolajsen, J. B., Eskilt, I., Thoresen, F.-O., & Haug, K. S. (Red.). (2022). Misjon og kirke. I Missiologi—En innføring (s. 233–247). Cappelen Damm akademisk.
  • Råmunddal, L. (2020). Bygge kirke. Bidrag til en teologi for menighetsutvikling. Scandinavian Leadership & Theology PUBLISHING, kapitlene 1, 2, 6, 7, 8, 9, 10, 11 (totalt 180 sider)
  • Åkerlund, T. (2016). Missional Leadership: A Critical Review of the Research Literature.  Australasian Pentecostal Studies, 18 (18 sider)