Høyskolestudenter på besøk i flyktningleir i Zambia

Å være flyktning betyr krig, flukt og tap, men det betyr også styrke, styrke som kan bli oversett av både flyktningene selv og de som forsøker å hjelpe dem. 

I mars 2023 dro 13 studenter og 4 lærere fra Ansgar høyskole til flyktningleiren Meheba i Zambia, og bodde i leiren i en måned. Leiren ligger i den nordvestlige delen av Zambia og det bor ca. 35 000 flyktninger der, som kommer fra DR Kongo, Republikken Kongo, Angola, Rwanda og Burundi. Studentene fra psykologi, interkulturelle studier og teologi besøkte hjelpeorganisasjonen Brave Heart i leiren. Brave Heart har jobbet i leiren i mange år, og har både barnehjem, gamlehjem, en klinikk, og en avdeling som forsøker å jobbe med traumehjelp, som heter Peace Project. 

Som studentgruppe så ønsket vi å hjelpe på to måter. Vi ønsket å samle inn penger før vi dro for å støtte noen av prosjektene som Brave Heart har, og vi ønsket å støtte traumehjelp-prosjektet Peace Project. Alle de ansatte på Brave Heart er flyktninger i Meheba selv, og hver har sin historie med krig, tap og flukt. 

Som støtte til Peace Project var studentene med på å lære bort et psykososialt tiltak som heter Livets Tre. Livets tre er en del av en identitetsskapende prosess, som kommer fra narrativ terapi, hvor treet er en metafor for selve livet.  
Røttene er der en kommer fra, familien og andre gode minner fra barndommen,  
stammen er der en er her og nå – det du gjør hver dag, det du beskjeftiger deg med, den du er, hvordan du beskriver deg selv.  
Greinene representerer håp og drømmer, og bladene er de viktige personene i livet ditt, de kan være både levende og døde. Fruktene på treet er det du har lært fra disse menneskene.  
Til slutt så er det frøene, som representerer hvordan en ønsker å bli husket. 

Tiltaket er alltid gjort i små grupper hvor alle får tildelt et ark med et tomt tre. Arbeidet med treet er todelt. I første delen arbeider hver med sitt tre der målet er å huske, og tegne eller skrive på treet det som gjør en stolt og glad. I del to, presenterer deltakerne treene sine for hverandre med støtte fra en samtaleleder.  

Studentene var også med de ansatte fra Peace Project og gjorde den samme prosessen sammen med dem. 
I etterkant av hver dag reflekterte de over hva som hadde fungert bra, og hva som kunne gjøres annerledes. På denne måten ble disse tre dagene en slags «Learning by doing».