IRL122 Integrering i det norske velferdssamfunnet

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Kunnskapsmål

• Har bred kunnskap om prosessen fra asylsøknaden til bosetting i kommunen
• Kjenner til sentrale rettigheter, plikter og behov som asylsøkere og flyktninger har
• Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet ved hjelp av faglitteratur og statistiske rapporter
• Har kunnskap om majoritets- og minoritetsrelasjoner, sameksistens, inkludering og integrering
• Har kunnskap om norsk integreringspolitikk og -praksis knyttet til familie, skole, arbeidsmarked og sivilsamfunn, inkludert god kjennskap til integreringsfeltet, mottaksapparatet og introduksjonsloven

Ferdighetsmål

• Kan identifisere og anvende faglig kunnskap i viktige interkulturelle anliggender om mangfold og integrering, flyktning- og innvandringspolitikk
• Kan drøfte, vurdere, og argumentere faglig rundt rasismeproblematikk, stereotypier og eurosentrisme
• Kan reflektere over de praktiske og etiske dilemmaer som oppstår i mottaksprosessen og videre i integreringsprosessen

Generell kompetanse

• Har et faglig grunnlag for å kunne forstå, kommunisere og tilegne seg ny kunnskap om det flerkulturelle Norge på en kildekritisk måte
• kan presentere sentrale tilnærminger, problemstillinger og løsninger på integreringsfeltet både skriftlig og muntlig
• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis for gjensidig integrering i det norske velferdssamfunnet

Emnet har som hovedformål å gi studentene innsikt og forståelse for muligheter og utfordringer i dagens norske samfunn som er stadig mer flerkulturelt og flerreligiøst. Videre gir emnet et innblikk i hvor ulike flyktninger og asylsøkere kan være, og hvordan en forståelse for dette kan være avgjørende for å få til integrering i det norske velferdssamfunnet. Flyktning- og innvandringsfeltet belyses med sine debatter, begrensninger og muligheter.

Emnet belyser asylsøkeres ankomst til Norge, bosetting av flyktninger, og integreringsprosesser i forlengelsen av det. Emnet tar for seg både rettigheter og plikter som asylsøkere og flyktninger har fra velferdsstatens ståsted, så vel som behov og opplevelser fra flyktningers eller asylsøkeres ståsted.

Eksamen består av en prosjektrapport (3000 ord), ut fra en prosjektoppgave der studentene får et kasus å drøfte og foreslå løsninger for, på grunnlag av faglitteraturen og gjeldende politiske føringer. Prosjektarbeidet vil drøftes og utvikles i grupper i løpet av emnets undervisning, men hver enkelt student leverer individuell prosjektrapport. Eksamen vurderes etter gradert skala A–F.

For å kunne fremstille seg til eksamen må man ha minimum 75% oppmøte i de obligatoriske seminartimene, og ha fått godkjent arbeidskravene, som består av løypemeldinger og muntlige presentasjoner underveis som viser aktiv prosjektdeltakelse.

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

• Valenta, Marko og Berit Berg (red.): Asylsøker: I velferdsstatens venterom. Universitetsforlaget 2012. (utdrag, 150 s.)
• Lidén, Hilde: Barn og migrasjon. Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget 2017. (utdrag, 150 s.)
• Djuve, Anne Britt, Hanne Cecilie Kavli, Erika Braanen Sterri og Beret Bråten: Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? Fafo-rapport 2017:31. Forskningsstiftelsen Fafo, FAFO, 2017. Kap. 3 og 7-9 (ca. 150 s.)
• Martnes, Mona: Barnets beste. Rettighetens innhold i saker om opphold på humanitært grunnlag og utvisning. Universitetsforlaget 2021. Kap 3. Opphold på humanitært grunnlag og utvisning. (40 s.)
• Staver, A. B., 2021, Restriktiv eller selektiv? - Innvandringpolitikkens ulike ansikter. Nytt Norsk Tidsskrift. Vol. 38, Utg. 3. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2021-03-02. (12 sider)
• Brochmann, Grete og Anne Skevik Grødem (2017): Den norske modellens møte med innvandring - et regime i endring. Kap. 14, s. 362-381 i Stamsø, Mary Ann (red.): Velferdsstaten i endring: Om norsk helse- og sosialpolitikk (3. utgave), ISBN: 978-82-05-424005. Gyldendal Akademisk 2017. (20 s.)
• Lidén, Hilde, Stang, E. G., Eide, K., (2017), The gap between legal protection, good intentions and political intentions. Unaccompanied minors in Norway, Social Work and Society, 15, 1. (20 s.)
• Bendixsen, Synnøve (2015): “Give me the damn papers!” Å vente på oppholdstillatelse, Norsk antropologisk tidsskrift, 26, 3-4., s. 285-303. (18 s.)
• Østby, L. (2006), Myter og virkelighet om innvandring og integrering, Plan, 37, 6., 4-13 (10 s.)
• Kalisha, W., (2020), Being an unaccompanied - a dilemma for policy? Representations of unaccompanied teenagers in Norwegian policy, Studies of Migration, Integration, Equity, and Cultural Survival, 13, 3, 177-190. (14 s.)
• Bø, Bente Puntervold (2019), Den grenseløse innvandringskontrollen – Et rettssikkerhetsproblem? Nytt Norsk Tiddsskrift,36, 3, ss. 241-254 (14 s.)

Totalt ca. 600 sider.