Etikk uten Gud?

Hvis det ikke finnes noen Gud, kan det da finnes en objektiv moralsk standard – en standard som avgjør hva vi bør gjøre og hvordan vi bør leve?

Av Martin Jakobsen

For et par år siden diskuterte teologer og filosofer – i både VG, Dagbladet, Vårt Land, Aftenposten og Morgenbladet – om etikken er avhengig av Gud. En slik diskusjon handler selvsagt ikke om ateister handler mindre moralsk enn dem som tror på Gud. Den handler heller ikke om hvorvidt ateister mangler grunner til å handle moralsk, eller har mindre motivasjon til å handle moralsk (ingen helvetespisk og ingen himmelsk gulrot). Diskusjonen handler om hvorvidt det kan finnes moralske sannheter uten at det finnes en Gud.

I min nye bok Moral Realism and the Existence of God diskuterer jeg det jeg mener er den beste teorien om moral som ikke forutsetter noen Gud, nemlig Derek Parfit sin teori om etikk. Det jeg gjør i boken, er å vise at Parfits teori har noen problemer ved seg – hans teori kan ikke forklare hvordan moralske fakta kan finnes, forklare hvorfor moralske fakta finnes, forklare hvorfor moral har en spesiell normativ tyngde og eller forklare moralsk kunnskap. Videre vil jeg vise at kristen gudstro inneholder en rekke nyttige ressurser som kan brukes for å løse Parfits problemer. Det jeg argumenterer for, er altså at å trekke Gud inn i Parfits teori, kan løse problemene, og da vil Parfits teori om etikk bli bedre.

Moral som et gudsargument

Hvis argumentet mitt holder og Parfits teori om etikk kan forbedres ved hjelp av teologi, mener jeg å ha vist to ting. For det første har jeg vist hvordan teologi kan være en nyttig og konstruktiv samtalepartner i moderne filosofi. For det andre har jeg vist hvordan etikken kan gi en grunn til å tenke at Gud finnes: Hvis en etisk teori forklares bedre med Gud enn uten Gud, så taler en slik teori om etikk for at det finnes en Gud.

Det finnes mange forsøk på å formulere et argument fra moral til Guds eksistens. I boken forsøker jeg ikke å vise at «Hvis du tror det finnes moral, så må du tro det finnes en Gud.» Det vil være å ta munnen litt full. Det finnes veldig mange teorier om hva moral er, og det er praktisk veldig vanskelig å vise at alle moralteorier faller i fisk med mindre Gud finnes. Det jeg derimot viser, er at hvis vi legger akkurat denne moralteorien til grunn, Derek Parfit sin teori (som jeg mener er den beste ateistiske teorien om moral), da forklares moralen bedre med Gud enn uten Gud – og gir oss dermed en grunn til å tro at Gud finnes.

Gud og det gode

Hvordan henger så Gud og moral sammen? Noen teologer vil si at moralen, moralske påbud og forbud, kommer fra Guds vilje eller Guds bud. Jeg vil heller peke på Gud selv, Guds vesen.

Gud er God. Ikke bare er Gud god, Gud er det høyeste gode. Det finnes ikke noe som har større verdi, som er mer godt, enn Gud. I seg selv er Gud selve definisjonen av godhet. Å være en god person, å være et moralsk menneske, vil da innebære å ligne på dette høyeste gode.

Å imitere det gode

Å hevde at et moralsk liv handler om å imitere det høyeste gode – imitere Gud – vil raskt reise et praktisk problem: Hvordan i alle dager gjør man det? Gud er jo Gud, og mennesker er mennesker, så hva vil det innebære for et menneske å imitere Gud? Svaret på det finner man i den kristne tanken om inkarnasjonen; Gud har blitt kjøtt (latin: carne). «What if God was one of us?» blir da ikke bare et hypotetisk spørsmål. Gud har blitt en av oss, nemlig mennesket Jesus Kristus. I Jesus Kristus ser vi et eksempel på hva det vil innebære for et menneske å ligne på Gud.

Dette betyr at moral ikke først og fremst handler om å følge Guds bud. Til tider kan kristne fokusere i overkant mye på bud, lover og regler, på hva man skal gjøre og hva man ikke skal gjøre. Guds bud er viktige, men det er ikke viktigst – de er ikke et mål i seg selv. Gud er målet, budene er veivisere. Kristen etikk handler altså ikke om å følge bud, men om å følge Jesus.

En (enda) mer utfyllende presentasjon kan leses på filosofinettstedet Salongen