Psykologiske konsekvenser av koronapandemien
Av Beate Helmikstøl
2020 vil gå inn i historiebøkene som det året et virus rammet en hel verden. I Norge innførtes de strengeste restriksjoner siden andre verdenskrig. Tusenvis av mennesker ble satt i karantene, og ved påvist smitte pålagt full isolasjon. Skoler, barnehager, kultur- og næringsliv stoppet opp - eller ble flyttet til nye arenaer. «Sosial distansering» ble det nye begrepet. Samhandling ble kraftig redusert, gjennomført digitalt eller på forsvarlig avstand. I dag er Norge i ferd med å åpne samfunnet igjen. Men det er uvisst hvor lang tid det vil ta før hverdagen går tilbake til normalen- og også hvordan den nye normalen vil se ut. Antakelig må vi leve med uvisshet og avstand også en god stund fremover. Det blir da legitimt å spørre; hva gjør denne situasjonen med oss?
Hvis vi ser til forskningen, er antall studier som ser på denne problematikken relativt få. Det kan naturligvis tilskrives det unike ved denne situasjonen. Vi har rett og slett ikke vært her før. Men blant studiene som foreligger, fremkommer det tydelig at det å være i karantene eller isolasjon kan ha negative konsekvenser for psyken vår. For mennesker i karantene ser man både symptomer på posttraumatisk stress, forvirringstilstander, smittefrykt, kjedsomhet, ensomhet og sinne. Men selv uten å være i karantene eller isolasjon, er opplevelsen av å være alene fremtredende for mange. Åtte av ti norske studenter forteller at de opplever den nye hverdagen vanskeligere enn før. Studentene oppgir at de strever med å strukturere egen hverdag, at de savner det sosiale, at de bekymrer seg for økonomien og at de strever med manglende motivasjon og dårlig humør. For dem som strevde før pandemien, oppleves situasjonen nå enda vanskeligere.
Samtidig åpner krisetider også opp for nye muligheter. Forskning viser at posttraumatisk vekst er vel så vanlig som posttraumatisk stress i kjølvannet av kriser og katastrofer. Dugnadsånd og det å ofre noe av sin egen komfort for et meningsfullt felles mål kan hente frem ressurser vi ikke ante at vi hadde, og skape en opplevelse av et større «vi». Arbeidsledighet, overveldelse, psykiske vansker og ensomhet kan oppleves mindre stigmatiserende av den enkle grunn at man nå er langt flere i samme båt. Mange familier oppgir at de har blitt tvunget til å skru ned tempoet, og endelig har fått etterlengtet tid sammen. Samtidig som mange sårbare barn og unge mistet sine få trygge arenaer da skolene stengte, fikk andre sårbare barn og unge som vegret seg for å gå på skolen en etterlengtet pause fra det de gruet seg mest til.
Det finnes ingen fasitsvar på hvordan vi best skal komme oss gjennom denne krisen og ut på andre siden. Det finnes heller ingen fasit på hva som er den riktige måten å reagere på. Det er ingen «one size fits all». Til det er vi for komplekse, for mangfoldige. Heldigvis. Mens noen enkelt og bekymringsløst går videre, vil andre bruke tid på å finne ro, mening og motivasjon igjen. Kanskje kan imidlertid vår dugnadsånd også strekke seg til å gjelde en aksept for ulike måter å reagere på. I tillegg kan vi alle bidra med å skaffe kunnskap som gjør oss som samfunn bedre rustet til å håndtere en slik pandemi på et senere tidspunkt. Det pågår nå en rekke forskningsprosjekter som ser på vår håndtering i denne situasjonen, hvor nettopp du kan gi et konkret bidrag.
Dersom du ønsker å være med og bidra i denne nye forskningen, kan du for eksempel fylle ut et spørreskjema utviklet av Global Collaboration on Traumatic Stress (GC-TS). De ønsker å kartlegge psykiske helsekonsekvenser ved koronasituasjonen sammenlignet med andre kriser og traumatiske hendelser – og hvilke forskjeller som finnes mellom ulike land. Ønsker du å delta, klikk her.
Anbefalt videre lesning:
- Brooks, S.K., Webster, R.K., Smith, L. E., Woodland, L., Wessely, S.,Greenberg, N.& Rubin, G.J (2020). The psychological impact of quarantine and how to reduce it: rapid review of the evidence. The Lancet, 395( 10227), 912-920. Les mer.
- De Medeiros Carvalho, P.M., Moreira, M.M., De Oliveira, M.N.A., Landim, J.M.M., & Neto,M.L.R. (2020). The psychiatric impact of the novel coronavirus outbreak. PsychiatryResearch, 286(112902). Les mer
- Johnsen, B. H., Brattebø, G., Nordstrand, A. E., Espevik, R. & Eid, J. (2020). Hva kan vi lære av andre som har vært isolert under ekstreme situasjoner? Les mer