Gå til innhold
Psykoselidelser og behandlingsalternativer

Psykoselidelser og behandlingsalternativer

Av Helge Slotten

Mentale lidelser kan forekomme hos mennesker i alle aldre og i alle samfunnslag. De som berøres av slik sykdom opplever i varierende grad både kognitiv, emosjonell og sosial funksjonsnedsettelse.

Grad av symptomer, og varigheten på et sykdomspreget dagligliv, avhenger av lidelsens alvorlighetsgrad og effektive behandlingsmuligheter. Jo raskere sykdommen kan behandles, jo fortere vil personen kunne returnere til et aktivt hverdagsliv på skole eller i arbeid. Også pasientenes omgivelser preges av sykdomsforløpet, og dermed vil god behandling kunne normalisere forholdene i familien, på arbeidsplassen og i andre sosiale sammenhenger. Rask og adekvat behandling er formålstjenlig for pasientens livskvalitet, og for behandlingsapparatets ressursbruk. Effektiv tilfriskning er også et godt grunnlag for høy arbeidsdeltakelse, som i sin tur kan hindre utenforskap.

Symptomer
Symptomer danner utgangspunkt for diagnoser, og med det grunnlaget iverksettes behandling. Det er imidlertid ofte utfordrende å yte god helsehjelp til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi har begrenset kunnskap om de hjernefysiologiske forhold som ligger til grunn for alvorlige sinnslidelser, og følgelig har vi sjelden en medikamentell behandling som gjør de sykeste pasientene velfungerende kun ut ifra en slik tilnærming.

Psykoselidelser er en sykdomsform som kjennetegnes ved realitetsbrist. Et eksempel på dette er synsbedrag og å føle seg regulert av indre stemmer. Slik brist i felles opplevelse av virkeligheten vil fremstå forstyrrende og utmattende, og vil begrense personens muligheter til å delta i det ordinære dagliglivet.

Medikamentfri behandling?
Interesseorganisasjoner for dem som har vært rammet av psykoser og psykoselidelser, går imot det de anser som en overdreven bruk av psykosemedisiner innen psykiatrisk behandling. Interesseorganisasjonenes argumenter omhandler hvordan medisinering og bruk av tvang i behandlingen virker mot sin hensikt og snarere gjør pasienten mindre frisk. De argumenterer for behandlingsformer som tar hensyn til pasientens egen sykdomsforståelse og opplevelse i en vanskelig tid.

Som et resultat av interessen for nye behandlingsalternativ og påtrykk ifra interesseorganisasjoner, påla helseminister Bent Høie helseregionene å tilby medisinfrie alternativ ifra 2016. Slike behandlingsformer innebærer et bredt spekter av aktiviteter som samtaleterapi, kunstterapi, musikkterapi, turer i skog og mark, samt ulike psykososiale tilbud.

Hva fungerer best?
Det finnes ikke i dag et entydig svar på hvilken behandlingsform som er den beste mot psykoselidelser. Dersom behandlingsmålet er å få pasienten helt tilbake til en aktiv rolle i samfunnet, så er kanskje medisiner kombinert med medisinfrie behandlingstiltak viktig for en effektiv tilfriskning? I mitt prosjekt ser vi på hvordan medisinfrie behandlingsalternativer kan være til hjelp i behandlingen av det meget sammensatte lidelsesbildet som psykoselidelser utgjør.

Forfatter