For musikkterapeuter og musikkforskere er mange av sammenhengene mellom musikk og helse åpenbare. Likevel synes jeg det kan være utfordrende å svare kort og presist på spørsmålet over. Av og til svarer jeg at musikkterapeuter kan jobbe overalt der mennesker trenger mennesker. Det beste er uansett å gi gode eksempler som resonerer i den som stiller spørsmålet, og får fram et poeng om at musikk og relasjoner kan fremme helse, utvikling og påvirke menneskers livskvalitet. Har du sett serien Demenskoret på NRK enda?

«Vi lever»

Demens er en forvirrende, ensom og utmattende sykdom både for de som får diagnosen og de pårørende rundt. Musikk kan ikke ta bort det, men tilføre noe annet. For helse er ikke bare fravær av sykdom, plager og utfordringer. Helse er også å oppleve en form for balanse, at du blir sett, hørt, forstått, opplever glede, mestring og fellesskap til tross for den situasjonen du er i. Innledningsvis i første episode av Demenskoret sier programleder Ingrid: «Vi skal synge, vi skal le, det blir dansing, det vil jubles, tårene vil trille, og ikke minst vil vi bli klokere». Og det er det som skjer. Som seere blir vi i serien presentert for påkjenninger diagnosen innebærer gjennom ærlige skildringer fra kordeltakerne selv. Vi får høre om viktigheten av betydningsfulle øyeblikk, og musikkens potensiale for umiddelbare her-og-nå-opplevelser av de som forsker på demenskoret. Vi blir tatt med inn på forskningslaboratoriet som stadig tar små skritt i det imponerende arbeidet med å finne flere svar på demensgåten. Det som gjør følelsesmessig sterkest inntrykk, er likevel å se det vitale i kormedlemmene når de synger. De lever, virkelig.

«You’ll never walk alone»

Korleder Kim formidler at formålet med koret er å skape et sosialt samvær med mestring, trygghet og sangglede. For noen vil bedre helse handle om å få utløp for følelser, for å håndtere livets indre trykk. I koret er det åpenhet for alle følelser, det gjenspeiler livet. For andre vil bedre helse være sammenheng i tilværelsen. Det å ha noe fast å gå til der du treffer samme gjeng, der øvelsene har en form du kjenner og sangene også tilbyr en kjent struktur. Ensomhet er ikke bra for mennesker, derfor kan det gi helse å bli inkludert i et fellesskap - et samspill som inviterer, tilrettelegger og tar imot deg som du er. En kordeltaker sier: «Det var så gøy å synge i lag med alle de andre smilende folkene.. vi får lov til å være oss sjøl, akkurat den vi er og jeg så at folk koste seg rundt meg». Som seere får vi innblikk i hvordan deltakerne vokser sammen, klemmer hverandre og stråler kollektivt av å dele sangene, tiden, fellesskapet og opplevelsene. På konsertdagen formidler programleder Ingrid fra scenen: «Livet er skjørt dere. Vi er alle tjent med å ha et samfunn der vi tar vare på hverandre og tar oss tid til hverandre». Ja, er vi ikke det? Vil det ikke lønne seg på langsikt å jobbe helsefremmende og forebyggende, i barnehage, skole, barnevern, psykisk helsevern og eldreomsorg? At vi ser menneskene for ressursene de er og ikke bare lapper på utfordringene de har når problemene oppstår?

«La det swinge»

Ofte er det sånn at vi tror på og engasjeres i det vi ser. I mitt yrke opplever jeg fantastiske, spesielle og unike ting på musikkterapirommet med barn. Mang en gang har jeg tenkt «dette skulle de ha sett!», og med demener jeg foreldre, ansatte og ressursfordelingspersonene, til og med Kong Harald har vært i tankene, både fordi han er helt konge, men fordi det føles som om det må helt til topps på et vis. Synliggjøringen av Demenskoret har verdi på mange nivå. Først og fremst har det innvirkning på deltakernes helse, som kommer tydelig fram i forskerne sine undersøkelser. Det har også betydning for de pårørende som får se den levende kjernen av personen som nå ellers preges av sykdommen. Det har verdi for forskning, fordi det gir små brikker av kunnskap inn i det store puslespillet som ikke er ferdiglagt enda. Det er også folkeopplysning så du vet hvilke tilbud du kan etterspørre. Og, det betyr noe politisk. For å få til endringer i holdninger og bevilgninger må noe berøre noen. Vi trenger å se, høre, vite og forstå. I et demokrati har vi jo alle litt vi kan si. Og som det swinger på Chat Noir.. jeg får frysninger på hjertet!

«hele poenget med å være på denne kloden»

Jeg tror ikke all meningsfullhet kan formidles gjennom tall og statistikker, fordi ikke alle snakker det språket. Aktuelle serier som Demenskoret og Spor (NRK) og Korps (TV2) er derfor nødvendige supplement som bidrar til at folk flest kan få innsikt i meningsfullheten musikk kan bidra med i menneskers liv. Verdiskaping er jo ikke bare noe som foregår på børs. I en samtale mellom programleder Ingrid og korleder Kim, som begge har erfaring av å være nær pårørende, sier Ingrid tydelig rørt: «jeg kan ikke grine hver korøving, men, det gir så mening da.. jeg kjenner liksom, dette er så meningsfullt.. Det er dette som er hele poenget med å være på denne kloden, å ha det bra sammen..».

Når jeg selv synger på livets siste vers, etter modulasjon og dobbelt refreng, håper jeg at noen er der og synger for og med meg. Det er en skikkelig fin måte å være mennesker sammen på.