Gå til innhold
Kultur, musikk og psykisk helse. Publiseringsåret 2020 ved Ansgar

Kultur, musikk og psykisk helse. Publiseringsåret 2020 ved Ansgar

Av Marie Strand Skånland

Totalt produserte Ansgar høyskoles ansatte i overkant av 20 publiseringspoeng i fjor, innenfor temaene teologi, etikk, og kultur, musikk og helse. Særlig har Tommy Wasserman og Martin Jakobsen bidratt med mange poeng innenfor teologi. Kvinneandelen er imidlertid lav – kun 3 av de 20 poengene er produsert av våre kvinnelige ansatte. Dette er noe vi må jobbe aktivt for å endre i tiden framover. Her løfter vi fram to artikler innenfor temaet kultur, musikk og helse.

Fra utenforskap til aktørskap
Hildegunn Seip disputerte høsten 2020 med en avhandling om kulturdeltakelse og fellesskap, der hun brukte Fargespill som case. I artikkelen «Kreativt psykisk helsesamarbeid. Kunsten å la minoritetsungdom spille hovedrollen i sitt eget liv» (Tidsskrift for psykisk helsearbeid) presenterer Seip kunst og kultur som helseressurser i det flerkulturelle musikkprosjektet Fargespill. Artikkelen beskriver Fargespill som en arena hvor minoritetsbakgrunn kan snus fra å være begrensende til en ressurs i kreativt samspill. Funnene i Seips analyse viser at mange deltakere forteller om prosjektet som et avgjørende fellesskap, et fristed hvor de kan være seg selv. En mangeårig deltaker i prosjektet, som hadde fått psykologhjelp gjennom skolen, forteller:

«Å snakke med psykologen hjalp litt, liksom – fra åtte til fire. Men det som var problemet er det som skjer hjemme. Jeg tar med meg hele, liksom, hvor enn jeg går. Jeg sover ikke om natten, og om morgenen klarer jeg ikke å våkne … jeg er hjemme, deprimert, i senga. Jeg droppet ut av skolen. Men det eneste jeg ikke klarte å slutte med, er Fargespill. Fordi når jeg kommer her, så er jeg meg selv. Den glade jenta jeg er, og som liker å danse og synge og som gjør alt hun kan for å gjøre hverdagen bedre. Så hvis noen som er deprimert eller syk får komme inn i Fargespill, være med på øvelser, og se hvordan de er med hverandre her – jeg tror det hjelper.» (fra intervju – jente, 21 år)

Konstruktivt samspill gir deltakerne muligheten til å bevege seg fra utenforskap til aktørskap. Lærerne og terapeutene som inviterte dem med, gjorde dette mulig. Artikkelen drøfter hvordan strukturer og relasjoner kan tilrettelegge for de unges aktive deltakelse, og peker på at helsefremmende sammenkoblinger på tvers av sektorer med fordel kan både systematiseres og improviseres.

Musikklytting som ressurs i å håndtere smerte og angst
Gjennom et case med en kvinne i 30-årene utforsker Marie Strand Skånland hvilken rolle musikklytting kan ha i et liv med kronisk smerte og angst. I artikkelen “Music is something to cling to; a lifeline.’ Music listening in managing life with chronic pain and anxiety” (Approaches) fremkommer det at musikklytting kan brukes som ressurs i å håndtere både fysiske og mentale smerter. Kvinnen som er intervjuet beskriver hvordan musikken kan ha en dempende effekt på smertene, at musikk kan fungere som en velkommen distraksjon og at musikken kan ha en viktig identitetsfunksjon ved å representere hennes friske side. Musikken får også en sentral rolle for kvinnen i å håndtere angst og traumatiserte minner:

”Hvis musikken hjelper så tenker jeg at den demper litt smerten, og når smerten forsvinner litt fra tankene så slipper jo også tankene. Og jeg tenker at jeg har jo gått i terapi for å på en måte klare å komme tilbake til livet etter å ha hatt så mye vondt, og da har jeg lært mye om katastrofetenkning, og da vil musikk være med å kunne bryte disse tankemønstrene.” (fra intervju – kvinne i 30-årene)

Selv om musikken på mange måter kan fungere som en positiv ressurs for kvinnen, er det viktig å legge merke til at musikk også er en sterk trigger, og raskt kan vekke ubehag og angst fordi den er så sterkt knyttet til tidligere opplevelser. Kvinnen som er intervjuet velger derfor å ikke lytte til radio, og foretrekker å lytte til ny og ukjent musikk.

Mange pågående forskningsprosjekter ved Ansgar høyskole
I tillegg til ansatte som forsker som en del av stillingen sin, er det for tiden fire stipendiater og to ansatte i post doc.-stilling ved høyskolen, fordelt på fagfeltene psykologi, musikk og teologi. Du kan lese mer om de pågående forskningsprosjektene på våre prosjektsider.