Av Lars Mandelkow, høyskolelektor og PhD-stipendiat
Ekteskapet er noe merkelige greier: Mange gifter seg (vi ser en oppadgående tendens etter lang tid med synkende tall) og knytter høye forventninger til det. Men mange opplever ekteskapet som utfordrende og en god del ektepar skiller lag, gjerne når små barn tærer på romantikken eller når barna flytter ut og man mister synet av meningen med hele opplegget.
Fornuft eller følelser?
Men hva er meningen? I gamle dager var ekteskap først og fremst en kontrakt mellom to mennesker og deres familier for å sikre forsørgelse, øke velstand eller skape fred. I middelalderen var det langt fra alle som fikk lov til å gifte seg, halvparten av den europeiske befolkningen var ufri (som treller) og dermed fratatt denne muligheten.
Romantikken innførte en ny idé: ekteskapet er kjærlighetens ytre form, den skal forbinde to sjeler som følger det evige kall til uendelig lykke. Dagens høye skilsmissetall kan tolkes som et uttrykk for overdrevne romantiske lykkeforventninger. Og så fins det, på tvers av tider og kulturer, en forestilling om ekteskapet som noe hellig, for eksempel i den katolske kirke i form av et sakrament.
Hva sier fagfolk?
Jeg hadde lyst til å finne ut hva dagens eksperter syns om fenomenet og spurte 172 tyske familieadvokater (eksperter på kontrakter), parterapeuter (eksperter på lykke) og prester (eksperter på det hellige) om å delta i en spørreundersøkelse. På svarene gjennomførte jeg ulike statistiske analyser. Noen av de mest påfallende resultatene er at de fleste har en generell positiv holdning til ekteskap som institusjon (figur 1), men at det fins store forskjeller både mellom de ulike profesjonene (figur 2), ulike kirker (figur 3) og mellom kvinner og menn (figur 4).
Prester er mest positive til ekteskap med tanke på hellighet og positiv effekt på parforholdet. Parterapeuter, derimot, er mest skeptiske til rettferdigheten som ligger i ekteskapsloven.
Hellig ekteskap
Om ekteskapet anses som noe hellig påvirkes veldig av hvilken kirke en hører til. Prester fra frikirkelige menigheter uttaler seg enda klarere enn katolske som har ekteskap som sakrament. Her er det viktig å si at likevekten mellom kvinnelige og mannlige prester er sterkest i den protestantiske kirken EKD (tilsvarende Den Norske Kirke), mens flertallet av frikirkelige prester og alle katolske prester er menn. Denne forskjellen er viktig fordi menn i gjennomsnitt er mer positivt innstilt til ekteskapet enn kvinner, både når det gjelder rettferdighet, effekt på parforholdet og helligheten.
Mer dialog mellom fagfolk?
Under kan du se fire figurer som fremstiller resultatene fra undersøkelsen. Som de fleste statistiske analyser kan også disse resultatene tolkes på mange måter. To viktige tanker etter mi oppfatning er:
En: Et ektepar møter gjerne flere ulike profesjonelle på veien gjennom livet. Rundt vielsen er det først og fremst prester, som har positive forventninger. Når par møter utfordringer er det gjerne mer kritiske fagfolk de vender seg til, parterapeuter eller i verste fall advokater for å bistå dem i en skilsmisse. Fagfolk påvirkes sikkert av deres klienter, men først og fremst er det vel omvendt. Og her spørs det om ikke mer dialog mellom de ulike profesjonelle hadde vært positiv? En prest som vet mer om skillsmisseloven og en advokat som har en idé av det hellige i ekteskapet kan kanskje bidra til en mer helhetlig hjelp for par.
Patriarkalsk ekteskap?
To: Menn er mer positive til ekteskapets ulike aspekter enn kvinner. Med tanke på mange århundre med patriarkalsk tolkning og undertrykkelse av kvinner ved hjelp av kirkelig lære bør resultatet få oppmerksomhet. Særlig menigheter som reklamerer for ekteskapet som en god livsform for par bør være forkjempere for likestilling mellom menn og kvinner, så at ekteskapet er like tiltalende for begge kjønn.
En mer grundig gjennomgang gjennom tallene og tematikken fins i min forskningsartikkel Justice, Quality and Sacredness in Marriage as Seen by German Lawyers, Counselors, and Clergy og i boken Eine Reise zum Mittelpunkt der Ehe.
