Nå i september (2018) kommer boka: KRISTNE GRUNNSKOLER BEGRUNNELSE – INNHOLD – HANDLINGSROM på Cappelen Damm Akademisk. Den er redigert av Njål Skrunes, Gunhild Hagesæther og Bjarne Kvam. Den består 12 bidrag som fra forskjellige utgangspunkt vil belyse ulike sider ved de kristne friskolene. I mitt bidrag handler det om undervisningen om andre religioner på ungdomsskoletrinnet.

 

Hva formidles om andre religioner ved Kristne friskoler, hvordan blir andre religioner enn kristendommen fremstilt? Når en på kristen friskole sier at skolen mål er " ….. opplæring grunnfestet i Guds ord, og som legger til rette for at barna kan få et personlig forhold til Jesus Kristus", hva har det å bety for undervisningen om Islam eller Hinduisme? Med utgangspunkt i slike spørsmål gjorde jeg noen intervjuer med et utvalg lærere ved kristne friskoler. Jeg intervjuet åtte stykker, fire som underviser i kristendom / RLE ved skoler eid av lutherske skoleeiere, og fire som underviser ved skoler tilknyttet pinsekarismatiske sammenhenger. Vi snakket om hva som var begrunnelsen for at de arbeider ved en kristen friskole, hva de mener er skolens overordnede målsetning og hvordan de arbeider med undervisning om andre religioner. Åtte intervjuer er et begrenset materialet og det gir ikke grunnlag for å trekke noen allmenne konklusjoner, men det gir innsikt i hvordan noen lærere arbeider med, og reflekterer over slike spørsmål og problemstillinger. Spørsmålene bygger på en antagelse om spenninger – spenninger mellom ulike målsetninger – mellom misjonale og overordnede mål og mer faglige målsetninger.

 

Artikkelen: Religionsundervisning i kristne friskoler - forsøker å belyse og analysere mulig spenninger fra ulike synspunkter. Bare et par av disse løftes frem her. Det er noen forskjeller om en sammenligner de fire som arbeider ved skoler med lutherske eier med de som arbeider ved skoler med pinsekarismatiske eiere. På spørsmålet om hvordan de oppfatter forholdet mellom kristendom og andre religioner tar de som underviser ved lutherske friskoler kristendommen som utgangpunkt, mens de fra pinskarismatisk sammenheng begynner med å legge vekt på respekt for andre religioner, både som et faglig og personlig standpunkt. Det er noe forskjell i begrunnelsen for å arbeide ved en kristen friskole. De fire fra de pinsekarismatiske skolene oppgir mer praktiske årsaker, som en sier "det var her jeg fikk jobb". Et par av disse har også arbeidet mye med spørsmålet om kristne skoler i det hele tatt er en god ide. De fire fra lutherske skoler tar i sine svar utgangpunkt i ideologiske overbevisninger og eget kristent livssyn i begrunnelsen for å arbeide ved en kristen friskole. Det er som sagt et lite utvalg, så her er det lite rom for generelle konklusjoner.

 

I undervisningen om andre religioner – er det spenninger? Opplever lærerne spenninger mellom ulike målsetninger? Ja det gjør de, men det er felles for alle respondentene at det er lite konfliktfylt. Intervjuobjektene ville nok alle være enig i denne uttalelsen fra en av dem. "….. vi ønsker jo at de skal bli troende da…. ", men de er også alle enig om at denne målsetningen ikke er et undervisningsmål. En av den uttrykker det slik "I timene er det jo kompetansemålene som skal måles ... så en kan ikke måle i hvor stor grad du lærte Gud å kjenne, det er jo ikke noe du kan lære". Det er også her mulig å følge linjen med konfesjonell tilknytning. Hos noen av de som arbeider ved skoler med lutherske eiere blir oppgaven i undervisning om andre religioner koblet til overbevisningen om "kristendommens eksklusivitet" som en utrykker det - de tar i litt større grad spenningen mellom faglige og overordnete mål med i undervisningen. Lærerne fra de pinsekarismatiske skolene fremhever skolens fellessamlinger som arenaen for de overordnede målsetninger, de har på et vis lagt de misjonale målsetningene utenfor undervisningen. Begge deler er til en viss grad spenningsfylt, men det er denne spenningen som i følge flere av respondentene gjør religionsundervisningen menigfylt og givende "… tenk så kjedelig om alle elevene hadde samme livssyn" er det en som sier – litt oppsummerende for sin egen del.

 

I undervisningen om andre religioner – hva er oppgaven? Det er det meste sentrale spørsmål i disse samtalene, og de åtte lærerne er ganske samstemte i sitt svar. De vektlegger at undervisningen skal gi faglig god kunnskap om religioner og de som tilhører den, den skal oppøve respekt for mennesker som tror og tenker annerledes, bryte ned fordommer og vise likheter for forskjeller.  

 

Samtaler med mennesker er spennende i seg selv, og dette arbeidet har vært det til det fulle. Vil du lese mer om disse samtalene eller er nysgjerrig på kristne friskoler generelt håper vi at boka KRISTNE GRUNNSKOLER BEGRUNNELSE – INNHOLD – HANDLINGSROM, kan bidra til både økt kunnskap og nye spørsmål.