Gå til innhold
Hvor blir det av Bibelen i teologien?

Hvor blir det av Bibelen i teologien?

Det er en selvfølge at Bibelen har en sentral plass i kristen teologi og forkynnelse. Bibelen er grunnlaget for liv og lære. Men Bibelen er på vikende front i teologiundervisningen.
Kanskje er det ikke noen aktiv politikk for å skyve Bibelen til side, men det er så mange fag som skal inn i teologistudiet, at noen steder må det reduseres. Jeg sier ikke noe negativt om de fagene som er kommet inn i teologistudiet, men jeg påpeker at dette går ut over bibelfagene. Dette er en internasjonal trend, som er meget merkbar verden over, ikke minst i Europa, i Norge også. Det innebærer at bibelpensumet reduseres og bibelfagene får en smalere plass på timeplanene, at lærerstillinger og professorater i bibelvitenskap blir stående ledige eller inndras. Utviklingen nå går i retning av religionsvitenskap, eventuelt med bibelundervisning og teologi, uten at jeg sier noe negativt om religionsvitenskapen.
 
Denne utvikling gjelder også undervisning i Bibelens grunnspråk, gresk og hebraisk, særlig hebraisk. Hvorfor belemre undervisningen med gamle utdødde og vanskelige språk? Denne problemstillingen er fullstendig blind for hvor annerledes det er å lese Bibelen på dens grunnspråk. Vi som underviser Det gamle testamentet i Norge har en interesseorganisasjon som heter Norsk Gammeltestamentlig Selskap (NGTS). Vi har gjort henvendelse med krisevarsel til de høyere undervisningsinstitusjoner der dette skjer. Hvis undervisningen i Bibelens grunnspråk tas av timeplanen, vil vi kanskje mangle kvalifisert folk til jobben når Bibelen neste gang skal oversettes, om 30-40 år.
 
Jeg har vært ansatt ved Ansgarskolen siden 1980 og var student ved skolen 1962-1964. Det betyr at jeg kan sammenligne bibelundervisningen ved Ansgar i dag med tidligere tider. Det er ingen tvil om at også Ansgar er offer for den samme trenden innen bibelundervisning og språkundervisning. Bibelen hadde en mye bredere plass på timeplanen da jeg selv var student ved Ansgar og de første årene jeg underviste ved skolen.
 
Selvfølgelig kan man ta mastergrad i bibelfag ved Ansgar, og den ligger langt over de eksamenene vi hadde å tilby på 1960-80-tallet. Men det er ikke mange som velger denne mastergraden. Da er det mange flere som velger mastergrad i praktisk teologi. Ikke et negativt ord sagt om denne mastergraden, den gir studentene et skikkelig faglig løft. Men innen denne mastergraden har Bibelen en mye smalere plass enn mastergraden i bibelfag og når knapt opp til den plass bibelfagene hadde på 1980-tallet, så vidt jeg kan se.
 
Jeg kan forstå hvorfor så mange velger master i praktisk teologi. Det er fordi mange gjør dette ved siden av å være menighetspastorer. Derfor ligger denne mastergraden nærmere den praktiske hverdagen og letter veien frem til master.
 
Likevel beklager jeg at alt dette bidrar til å svekke posisjonen til bibelfagene og bibelvitenskapen.
 
Jeg har ingen vitenskapelige undersøkelse til støtte for det jeg nå vil påstå, men det er mitt meget klare inntrykk: Dette har ført til en forskyvning i forkynnelsens karakter, fra tekstutleggelse til emne- og temaprekener. I den kirken jeg selv er medlem (Salem, Kristiansand), og har vært tilstede trolig de fleste søndager kl 11 har det over en årrekke vært lange serier med emneprekener. Jeg sier ikke noe negativt om at forkynneren noen ganger tar for seg et tema. Det har jeg selv gjort mange ganger. Men forkynneren skal utlegge Guds ord, og det skjer best ved at man utlegger tekster fra Guds ord. Det vil si at man leser bibeltekster og bygger sine prekener på disse tekstene. Hvis man får mangelfull bibelundervisning, vil predikanten være mindre i stand til å gjøre dette. Da blir det mye enklere å konvertere amerikanske predikanters emneprekener – med fare for at man overhode ikke greier å gjøre dem til sin egen preken og derfor avleverer et skrivebordsprodukt
 
Jeg vil hedre nylig avdøde tidligere Ansgar-rektor og misjonsforstander, Ingulf Diesen, med å minne om hvordan han fikk oss til å arbeide med tekstene (til og med på gresk!) slik at tekstene begynte å arbeide med oss. Så kunne vi lage våre prekener på det grunnlaget. Da ble det tekstutleggende forkynnelse. Jeg påstår ikke at vi alltid lyktes, men det var noe å strebe mot. Dette er noe jeg har savnet i mye av den forkynnelse jeg har hørt de senere år.
 
Derfor må Bibelen få høyere prioritet i teologifaget igjen!
 
Hallvard Hagelia
Professor emeritus
Det gamle testamentet
Ansgar Teologiske Høgskole