1) I Europa går det mange rykter om utdanningssystemet i USA, inkludert kristen utdanning. Mange tror at kristen utdanning i USA er veldig konservativ, mer enn hva tilfellet er i Europa, hvor kristen utdanning generelt sett spiller en mye mindre rolle enn i USA. Det er selvfølgelig avhengig av hvordan man definerer “konservativ”, og hvordan man måler det som man har definert som “konser­vativt” i et land som er så stort som USA. Men det finnes noen objektive data som kaster lys over saken. Et eksempel er dette:

Under valget høsten 2016 var det litt over 80 % av de såkalte “white evangelicals” som stemte på Trump. Men når man ser på kristne utdannings­steder, ligger dette tallet på omtrent 50 %. Selv på et universitet som regnes som svært konservativt som Liberty University er forholdene ikke annerledes, særlig ikke blant studentene. Det betyr at det som ikke er tradisjonelt “konservativt” også har fått innflytelse i det kristne utdanningsmiljøet.

 

2) Høyere utdanning i USA er inne i en stor finansiell krise. Utdanningen koster for mye. Det er flere grunner til det. En grunn er byråkratisk overregulering, som medfører at det er behov for mange ekstra forvaltningsstillinger som ikke har med fag å gjøre (for eksempel relatert til “diversity”). Flertallet av studentene går ut av colleger og universiteter med mye gjeld. Dette legger igjen press på utdannings­institusjonene til å holde studieløpet så kort som mulig. Det fører til økt stress under studieårene, og bortfall av kompetanse som faglig sett er viktig (for eksempel antikke språk i teologisk utdanning).

 

3) Mange colleger og universiteter har introdusert en generell holdning om at campus skal være en “safe space”, hvor man (som student) ikke blir utsatt for krenkelser mot sine oppfatninger og sin identitet. Det betyr i praksis at ytrings­friheten blir svært begrenset. Selvfølgelig – som alltid og nødvendigvis i slike tilfeller – er det ikke alle oppfatninger som blir sett så som beskyttelses­verdige. Siden det er særlig “homofobi” og “islamofobi” som bekjempes med dette “safe space”-konseptet, er det klart hvilke meninger som er beskyttet og hvilke som er ekskludert. De to neste poengene vil illustrere dette nærmere.

 

4) Særlig store statlige universiteter er hotspots for ekstreme antijødiske og anti­israelske grupperinger, som representerer muslimske og venstreorienterte strømninger i det amerikanske samfunnet. Dette beskrives sågar i en avis som Washington Post. Å gi offentlig uttrykk for en holdning som er pro-israelsk eller vise med kippa eller andre plagg at man er jøde, kan være farlig på slike campuser. Columbia University i New York og University of Californa, LA (UCLA) er blant de utdanningssteder som er mest berørt av dette fenomenet. Her er det en klar forskjell fra kristne colleger hvor fenomenet ikke finnes (i alle fall ikke på en synlig måte).

 

5) SB 1146 er en lov i delstaten California som har som mål å gjøre det umulig for kristne utdanningssteder å ikke følge statlige antidiskrimineringslover uten å miste statlig finansstøtte (som pågår særlig gjennom skattefritak for eiendom og lignende). Det dreier seg særlig om diskriminering i forhold til LHBT-personer. Hvis denne loven hadde blitt godtatt av delstatsparlamentet i California, ville kristne utdanningssteder som Biola University i stor grad bli svekket eller forsvinne fra markedet. Spørsmålet er hvorhvidt en kristen utdannings­institusjon får lov til å følge sine bibelske tradisjoner, selv om staten har beveget seg bort fra disse tradisjonene (som jo en gang var felles for samfunnet som sådan). Det er tydelig at noen politikere vil at utdanningssteder som represent­erer tradisjonelle og konservative oppfatninger skal forsvinne. Det er også tydelig at så godt som alle som kommer med slike angrep er venstre-orienterte og sitter i parlamentene som representanter for det demokratiske partiet. SB 1146 ble etterhvert modifisert slik at Biola og andre har litt pusterom. Men kampen, som ser ut å være en veritabel “Kulturkampf”, fortsetter.

 

6) Det amerikanske samfunnet, og enda mer det kaliforniske, er preget av en høy grad av variasjon særlig i etnisk bakgrunn, men også i religiøs bakgrunn. Hvert år kommer omtrent 1 million legale innvandrere til USA, i tillegg til et ukjent antall illegale innvandrere, kanskje like mange som de legale. Dette preger en metropol som Los Angeles, og det preger også utdannings­stedene i denne regionen, inkludert kristne utdanningssteder. Det er påfallende at det er mye mer ”side-ved-side-eksistens” (som av og til eksploderer i voldelige handlinger) enn integrert sameksistens. Det er mindre av dette på campus enn i samfunnet for øvrig (inkludert menighetene), men likevel synlig også der.

Folk som har vokst opp her eller har bodd her lenge sier ofte at de overlever ved å finne seg en “nisje” med dem som tilhører den samme gruppen. Kanskje man burde investere mer i multikulturell integrasjon? Erfaringen støtter ikke denne tanken. Det brukes mye energi på å forandre side-ved-side-modellen, for eksempel ved Biola, men positive resultater er ikke synlige, kanskje heller det motsatte. Programmer om “cultural sensitivity” etc. fører heller til økt identifikasjon med egne kulturelle bakgrunner blant minoriteter, og ikke til en mer tydelig enhetstanke.

 

Statistiske fremtidsperspektiver for USA er klare, om ikke noe i den nåværende trenden forandrer seg: I løpet av de neste 10 årene vil flertallet av studentene ha minoritetsbakgrunn (dvs. “non-white”), og innen ca. 30 år vil det også gjelde for befolkningen forøvrig. Dette vil selvfølgelig også forandre utdanningssystemet, både generelt, og spesifikt kristen utdanning. Hvordan vet vi ennå ikke.