Himmelbøker?
Det siste tiåret har det vært kommet en rekke bestselgere i USA som alle har det samme tema: himmelen. Flere av disse er oversatt til norsk. Felles for disse er også at personene de omhandler pga. sykdom eller ulykke har hatt ”visjoner”/opplevelser av noe himmelsk. Det nye med disse bøkene er ikke at noen har hatt visjoner i forbindelse med disse sykdommene. Det er et fenomen som har vært studert og forsket på i flere tiår; såkalte nær-døden-opplevelser (NDO).
Det nye er at dette er blitt en stor ”industri” for bokforlagene de siste par årene, som selv Hollywood har hengt seg på. Det finnes mange slike beretninger. Noen av disse er klart ”kristne”, mens andre ikke har et like klart kristent innhold. Den mest kjente er nok Heaven is for real / Himmelen er på or'ntli (2010). Heaven is for real handler om knapt fire år gamle Colton Burpo, som i 2003 angivelig var tre minutter i himmelen. I USA er boken solgt i over seks millioner eksemplarer. I 2012 var den den meste solgte kristne bok i Norge med over 28000 solgte eksemplarer. Den er også blitt filmatisert, se https://www.youtube.com/watch?v=zuF15Tb8-EM
Denne boken er som nevnt ikke den eneste med dette temaet. Den tidligste av disse bøkene var 90 minutes in heaven. Don Piper er en pastor som i 1989 ble utsatt for en alvorlig bilulykke, hvor han omkom. Boken beskriver at han ble levende igjen etter en pastor ba for ham. Don Piper publiserte boken 90 minutes in heaven, som var New York Times’ mestselgende bok i 2004. Det kommer også en Hollywood- film om denne.
I 2004 var Kevin Malarkey og hans seks år gamle sønn Alex utsatt for en forferdelig bilulykke. Alex ble lam og da han våknet opp av koma to måneder senere, fortalte han om en rekke hendelser. Disse ble utgitt i en bok, som også er oversatt til norsk, Gutten som vendte tilbake fra himmelen (2010). Men i januar 2015 offentligjør Alex at dette var kun diktet opp for å få oppmerksomhet.
Disse bøkene er ikke de eneste:
Spørsmålet er hvordan man skal se på disse bøkene. Noe av det første man kan påpeke er at disse erfaringene og opplevelsene ikke er uvanlige. Flere studier viser at det i ca. 95% av alle kulturer har blitt dokumentert NDO , iflg Handbook of near-death experiences fra 2009. Eksempelvis: Man antar at det er ca. 9 millioner tilfeller NDO i USA. Den nederlandske hjertespesialisten Pim van Lommel fikk publisert en artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet ”The Lancet” i 2001. Han hadde i fire år samlet inn data på 10 sykehus i Nederland fra pasienter som var gjenopplivet etter hjertestans og hadde vært klinisk døde. Av 344 slike pasienter hadde 62 hatt en NDO. Det vil si at ca. 18 % opplevde dette.
Videre har disse erfaringene hatt stor betydning og virker livsforvandlende for de som opplever dette. Man er mindre redd før døden, man blir mer opptatt av åndelige spørsmål og lignende. Men det finnes også eksempler på det motsatte. Dette gjelder både innen en kristen og ikke-kristen kulturkrets.
Det er heller ikke enighet om hva disse erfaringene skyldes. Kan det forklares som hallusinasjoner forårsaket av hjernen? For eksempel som følge av forandring i blodgasser som påvirker hjernen – økning i Co2-gass, eller at ulike neurotransmittere blir påvirket (endorfiner – serotinin – adrenalin etc.)? Andre som Eben Alexander, en nevrokirurg, vil hevde at hans erfaringer ikke kan skyldes noe i hjernen. Han havnet i koma på grunn av bakteriell meningitt i 2008. Han beskriver sine opplever og refleksjoner i boken Proof of Heaven (oversatt til norsk: Himmelen finnes).
Spørsmålet kan derfor stilles mer presist: Hvilken nytte og funksjon har disse himmelbøkene for andre/kirken? Disse bøkene må sees som vitnesbyrd, og som alle andre vitnesbyrd må de kunne bedømmes og vurderes ut fra Skriften (Skriften oppfordrer oss til prøving, 1 Tess 5:17). Som vitnesbyrd kan vi positivt si at disse er en indikasjon på at døden ikke er slutten, det finnes noe mer enn den fysiske verden. Men den kristne tro på liv etter døden knyttes primært til tanken om oppstandelsen, 1 Kor 15:30ff ikke slike erfaringer.
Det finnes også slike erfaringer gjennom hele Skriften, fra visjonsberetninger i 1 Mosebok (Jakobs himmelstige) til Johannes syn i Åpenbaringsboken. Videre er det flere eksempler i kirkehistorien på himmelvisjoner (ofte blant mystikere som Hildegard av Bingen, Teresa av Avila m.m).
Men det er et problem at flere momenter i disse bøkene kan stå i motsetning til Skriftens utsagn om himmelen. Det er ytterligere to problemer som kan nevnes: 1. Skriften er tilbakeholden med å fortelle om himmelen. Et eksempel er Paulus som refererer til hendelser som ikke kan/skal beskrives 2 Kor 12:1ff. Det er også eksempler på dødeoppvekkelse i NT (Mark 5:21–43; Luk 7:11–17; Joh 11:35–44), men det er ingen beskrivelse av deres erfaringer. Det er derfor flere momenter i disse bøkene som går langt utover det Skriften omtaler. Hvordan skal disse ting vurderes? 2. Det er flere ”kristne” bøker om himmelen - hva når disse motsier hverandre? Dette er lett å påvise ved å sammenligne to bøker. 
En mulig løsning er som følger: Vi må skille mellom den grunnleggende erfaringen og forsøkene på formidling/fortolking av disse. Det er mye som tyder på at man tolker disse erfaringene i lys av ens eget trossystem. De er som alle andre vitnesbyrd «farget». Man trenger ikke tale imot at de har erfaringer, men man bør ikke legge stor vekt på disse. Kirken bør derimot tydeligere holde fram de bilder og metaforer som finnes i NT samt det måtehold som finnes i NTs beskrivelse av himmelen.
Av førsteamanuensis Reidar Salvesen