Noen grunner for distinksjonen mellom det gamle testamentet (heretter GT) og det nye testamentet (heretter NT) er følgende:

 

I min argumentasjon i det følgende tar jeg hensyn bl.a. til følgende faktum om bibeltolkning:

a)  De troende jødenes tolkning av GT (den jødiske hellige skriften) og NT (Jf. Rabbi Norman Solomon (1984). Political implications of the belief in revelation. The Heythrop Journal, vol. 25, no.2, Second Quarter, p.129-141).

b) Den rent vitenskapelige – historisk-kritiske – tolkning av GT og NT som gjør krav på å være ikke-religiøs. Den kalles iblant den religionshistoriske tolkningen (jf. Ådna, Jostein (1995): To testamenter i én bibel. Helbibelsk teologi som en historisk og systematisk-teologisk nødvendighet. Ung Teologi, 28, 4/1995, s. 53-68).

c)  Kristnes (ortodokse, romersk-katolske og ulike protestantiske kristnes) tolkning av GT og NT. Etc.

 

Alle disse tre ulike tolkningstyper er forskjeller fra hverandre fordi hver og en av dem har sin egen forutsetning, metode (eksegetikk og hermeneutikk), hensikt. Dermed blir deres adressater ulike kategorier av mennesker som har ulike livssyn. Tolkning a) setter Moselovens sannhet over evangeliets. Tolkning b) tar bort den transendente, dvs. gudommelige dimensjon av Bibelen. Når b) er på sitt beste er den agnostisk, dvs. uttaler seg verken for eller mot Guds eksistens, og når det er på sitt verste er den ateistisk, og c) har som grunnprinsippet Jesus Kristus som Bibelens sentrum kombinert med prinsippet om Skriften alene (lat. Sola Scriptura).

 

Jesus syn på forskjellen mellom GT og NT finner vi eksempelvis i Bergprekenen som er «en samling Jesu ord gjengitt som en stor tale i Matt 5–7, den første av fem store taler i Matteusevangeliet. En parallell, men langt kortere tale finnes i Luk 6,20–49. Bergprekenen har fått sitt navn fordi den ble holdt på et fjell (åpenbaringens sted) i Galilea».

 

I Bergprekenen kontrasterer Jesus GT med NT når han sier «Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til,  ….», (Matt. 5,38-42). I Bergprekenen kontrasterer Jesus det gamle forbundet (eller den gamle pakt) på Sinai som ble gitt via Moses med det nye basert på Jesus Kristus (jf. Matt 26,28; Gal.4,21-31). En detaljert beskrivelse av den store forskjellen mellom den gamle pakt og den nye presenteres i hele Hebreerbrevet.

 

Forholdet mellom de to testamentene innebærer ifølge Jesus ikke at NT erstatter GT men at NT fordyper og oppfyller GT. Jesus illustrerer dette ved hjelp av sin tolkning av GT. Han peker eksempelvis på gjengjeldelsesprinsippet «øye for øye, tann for tann …», slik det er formulert i Mosebøkene i Det gamle testamentet (2 Mosebok 21,24 og 3 Mosebok 24,20): «Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brent for brent, sår for sår, skramme for skramme» (Matt. 5,38-42)..

 

Å handle etter rettferdigrettsprinsippet «tann for tann og øye for øye» er et eksempel på rettferdig handling ifølge GT. Dette kompensatoriske rettferdighetsbegrepet forutsetter at gjengjeldelsen eller hevnen er en rett og pliktig handling for en troende jøde (dvs. er juridisk rett ifølge Moseloven). Men i følge den kristne etikken, slik Jesus ser den, skal hevnens plikt erstattes med kjærlighetens plikt og motiv. Derfor er det slik at dersom en kristen blir slått på det ene kinn skal han/hun frivillig la seg slås i det andre (Matt 5,38ff). Om en soldat tvinger en kristen å gå en mil bør han/hun isteden gå to mil (ibid.). Det kristne mennesket har ikke fiender. Hvert menneske kan være hans/hennes neste slik Jesus forklarer det ved hjelp av liknelsen om den gode/barmhjertige samaritanen (Lukas 10,25-36). Jesus vil at de kristne skal leve etter en form av rettferdighet som har sitt verdigrundlag og sin motivasjon i Kristi sinnelag, dvs. i den kristne kjærligheten (jf. Fil 2,5; 1 Kor 13,1-13 og Gal 5,22).

 

Det er mange nytestamentlige tekster som viser at Jesu apostler, i samsvar med Jesu undervisning, skiller mellom GT og NT. I det følgende skal jeg gi noen eksempel på det. I Rombrevet viser Paulus den store forskjellen mellom Moseloven (GT) og evangeliet (Kristi lov: Rom.3,21 og 4,25 Han gjør det samme i Galaterbrevet der han viser at forbundet mellom Gud og Abraham oppfylles i Jesus Kristus som Frelseren for både jøder og ikke-jøder (hedninger) (Gal.4,21-31). I 1 Kor. 10,4 hevder Paulus at klippen som fulgte Israels folk i sin ørkenvandring mot Kanaans land er Kristus. Gjennom å gi denne klippen en dypere tolkning viser Paulus hvordan det GT oppfylles i det NT. Gjennom å tolke GT i lys av det som hender i og gjennom Jesu person, liv, gjerning, død og oppstandelse, og gjennom hans apostlers/disiplers undervisning, blir GT en integrert del av NT.

 

Det bør imidlertid observeres at en slik tolkning av GT er gyldig for kristne, men ikke for jøder som fremdeles lever etter Moseloven eller for jøder som er ateister. (Rabbi Norman Solomon, Ibid., s. 134 og 141). Det er en tolkning som også er fremmende for ateister generelt og tilhengere av ikke-kristne religioner spesielt. Den avvises av den historisk-kritiske bibeltolkningen som uvitenskapelig. (jf. [Se Rehman, S. (2000). Accomodation Dei revelationis – om Gud som talar barnsligt med oss. I: Josephsson, T., Rehnman, S., Barbosa da Silva, A. Nordlander, A. et al. (2000). Med smak av nåd. Hur skall tron utformas oh gestaltas i dag? Örebro: Libris, s. 201-227].

 

I Efeserbrevet viser Paulus hvordan evangeliet tar bort skillemuren mellom jøder (de som følger Moseloven) og hedninger (mennesker som ikke følger Moseloven) (Ef 2,11-22). Dette viser at evangeliet uten å oppheve Moselovens intensjon oppfyller denne lovens dypere mening. I 1 Tim 2,4 poengterer Paulus evangeliets universalitet gjennom å hevde at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Og dette skal skje gjennom Jesus Kristus. Evangeliets universalitet fremheves også i andre deler av NT, for eksempel i Johannes åpenbaring. Der kan vi lese følgende: Alle nasjoner og stammer feirer Guds lammets seier over det onde (Åp. 7,9-17).

 

Evangeliets budskap handler om en universell frelse, dvs. en frelse som omfatter alle folk i hele verden. Evangeliets etikk har sin avgjørende begrunnelse i det doble kjærlighetsbudet: kjærlighet til Gud og kjærlighet til medmennesker. I følge kristen etikk kan både venner og uvenner være den kristnes medmennesker (neste), jf. Luk 10,25f.). Det kristne individets relasjon (kjærlighet) til Gud bl.a. gjennom tro og lydighet muliggjør en god relasjon også til fiender fordi Jesus anbefaler oss å elske våre fiender, som apostelen Paulus sier, «Kristi kjærlighet tvinger oss» (2.Kor.5,14).

 

Forholdet mellom det GT og det NT kan illustreres som følger:

 

Den store sirkelen representerer det NT og den lille sirkelen representerer det GT.  At GTs profetier og etiske normer oppfylles i NT betyr at disse normer og profetier (troslærer) tolkes av Jesus og apostlene i lys av Jesu guddommelighet, liv, gjerninger, død og oppstandelse. Men NT er «større» enn GT, dvs. NT inneholder mer enn GT i spørsmål om frelse (dogmatikk) og etikk. Med «større enn» mener jeg også at mens GT gjelder forbundet mellom Gud og Israel, gjelder NT forbundet mellom Gud og alle folk (Israel inkludert), se Mark. 16,16, Matt. 28, 16-20, Rom.3, 22f; Efes.2,11-22; 1 Tim.2,4, jf. også Åp. 7,9). Disse bibelstedene er eksempler som er relevante for denne artikkelen. Det finnes imidlertid mange GT-sitater i NT som kan komplettere disse. «NT inneholder minst 295 separate referanser til GT fordelt på ca. 352 vers». Les mer.

 

På bakgrunn av det som ovenfor er sagt, mener jeg at dersom GT ikke tolkes i lys av Jesu person (som Guds sønn), Jesu liv, lære eller undervisning, gjerning, død og oppstandelse, kan GT – som en del av den kristne Bibelen, kan dette negativt påvirke evangeliets universalitet og den kristne etikkens verdigrundlag. Et nytestamentlig eksempel på hvordan en kristen tolkning av evangeliet ikke skal være er Galaterbrevet. I dette brev viser apostelen Paulus hvordan noen jødekristne villedet de kristne i Galatia gjennom å kreve «at galaterne måtte la seg omskjære og holde Moseloven for å bli frelst (Gal 6,12–13, jf. Apg 15,1). Les mer.

 

Et for en kristen negativt moralsk problem av å ikke tolke GT i lys av NT kan være å akseptere og glede seg over Israels grusomme myrderier, folkemord, slaveri, voldtekter og nedslakting av kvinner og barn som tilhører andre folk (Israels fiender).  Jeg har problemer med å akseptere at det er den barmhjertige Gud, Jesu Kristi far (2 Kor.1,3-4) som gir følgende anbefaling til Saul Israels kong:

«… Dra nå ut og slå amalekittene. Bannlys alt som hører dem til, og vis ingen barmhjertighet. Drep menn og kvinner, småbarn og esler og spedbarn, okser og sauer, kameler», 1 Sam.15, 2-3f. (Jf. 3 Mos. 26,18-22; Jes 13,15-18).

 

Å akseptere en slik grusomhet uten å reagere med indignasjon (eller hellig vrede), kan være tegn på at man mangler moralsk eller samvittighets sensibilitet som forutsetter empati og evnen å kunne identifisere seg med andres vel og ve, å vise respekt for deres verdighet og vise medlidenhet med deres lidelse. Den som mangler et slikt moralsk kompass har ikke blitt berørt av Jesu Kristi evangeliet ifølge NT, som anbefaler oss å glede oss med de glade og å gråte med dem som gråter, (Rom. 12,15).

 

Som en sammenfatning vil jeg understreke at for en kristen er Jesus Kristus det avgjørende (ultimate) kriteriet for tolkning av Bibelen: «The old view of the Bible was essentially correct when it said that the Old Testament is Jesus foreseen, the Gospels are Jesus come, the Epistles are Jesus explained, and the Revelation is Jesus expected — one great, eternal, age long, developing, and climactic purpose with him as its beginning, middle, and end” (mine kursiveringer). Les mer.