Hva driver kirkemusikere og menighetsmusikere med? Vi ledsager sangen på gudstjenester og møter, de akkompagnerer merkedager som begravelse og brylluper, vi driver kor og leder band, vi har babysanggrupper og musikkandakter på aldershjem. Vi møter mennesker i alle livsfaser, i sorg og i glede.

 

Hva er musikk? Det handler om toner og lyd, men disse gir ikke mening før det involveres en lytter eller utøver og musikalske situasjoner eller sammenhenger. Musikk er som verktøy vi kan forme livene våre med. Musikk har forbindelser til våre følelser og minner, til vår selv-identitet og kropp. Musikken er mangetydig – den tilbyr oss mange mulige fortolkninger som vi kan benytte oss av – eller velge å la være.

 

Musikk har ulike funksjoner. Den berører oss. Vi opplever musikkens kraft – dens psykologiske effekter. Den kommuniserer med oss og taler direkte til følelsene våre. Musikk skaper samhørighet. Musikk er også essensiell for livets ritualer. Den bidrar til å gjøre spesielle hendelser ekstraordinære. Hva ville en feiring eller markering vært uten musikk?

 

Musikk i kirkelige sammenhenger har i tillegg noen ekstra funksjoner. Den ærer Gud og helliggjør mennesker. Den løfter gudstjenesten ut av det hverdagslige. Musikk forsterker ordene og budskapet. Den styrker fellesskapet og fremmer deltakelse – om den ledes på en god måte.

 

Hva er god musikk? Kanskje vi heller skal spørre: Hvilken musikk gjør godt? Og, hva er det gode som musikk gjør? Jeg lar dette spørsmålet henge litt i luften.

 

La oss heller spørre, hva er helse? Om vi ikke anlegger et rent biomedisinsk perspektiv, kan god helse bety en opplevelse av velvære, trivsel, livskvalitet – et godt liv om man vil. I følge musikkprofessor Even Ruuds er gode opplevelser, mestring, tilhørighet, mening og sammenheng avgjørende for å ha et godt liv. Nettopp dette kan musikk og musikkaktiviteter hjelpe oss med, mener han.

 

Hva er så diakoni? Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Diakoni handler om nestekjærlighet og er evangeliet i handling. Med diakoni tenkes ikke primært på sykepleierelaterte oppgaver, men på oppgaver som det moderne samfunnet ikke ivaretar overfor sine borgere: Avhjelpe ensomhet, sorgarbeid, fellesskapsarbeid, forebygge og avhjelpe menneskelig nød. Man kan si at diakonien skal bidra til et bedre liv for mennesker, alt etter hva behovene er. Det gjelder å ha ”et diakonalt blikk” i møte med mennesker.

 

Den norske kirkes Plan for diakoni holder frem at kirkemusikk og kirkekunst er til hjelp både i sorg og glede. Kirkemusikere bidrar til fellesskapsbygging, omsorg og lindring. Også Den norske kirkes Plan for kirkemusikk anlegger et diakonalt og inkluderende perspektiv på kirkemusikk: ”Musikk i et diakonalt perspektiv handler om å være til hjelp i ulike faser i livet, til trøst og oppmuntring i sorg og til glede i gode tider.”

 

Musikk er omsorgsarbeid. Kirkemusikere er musikalske omsorgsarbeidere. Vi kan bidra til et bedre liv for mennesker. Musikere skal ikke opptre som terapeuter. Men musikken kan virke terapeutisk. For at dette skal skje, må også musikere ha et diakonalt blikk. Selv om vi verdsetter musikken høyest av alt det skapte, må vi må være mer opptatt av mennesker enn av musikk. Innimellom skal vi utfordre og oppdra, men for at mennesker skal bli berørt av musikk, trenger de først og fremst å møte noe gjenkjennelig. Derfor må musikere være tilpasningsdyktige og musikalsk fleksible. Vi må velge annerledes på aldershjemmet enn på babysangen. God musikk på en gudstjeneste kan være noe annet enn på en konsert. Et diakonalt blikk vil hjelpe oss til å ta i bruk musikken i diakoniens tjeneste.