Forskning på klinisk kommunikasjon

^{Av Lars Mandelkow, Ansgar høyskole (og Universitetssykehuset Nord-Norge)}

Det hender at forskning virkelig kjennes som et fellesskapsprosjekt. Jeg hadde nylig gleden av å være medforfatter på en artikkel om «Shared Decision-Making» (SDM) – delt beslutningstaking eller «samvalg» i helsevesenet – sammen med to av feltets pionerer, Glyn Elwyn (Dartmouth, USA) og Pål Gulbrandsen (UiO), og et stort nettverk av engasjerte klinikere og forskere fra hele verden. For meg som forsker ved Ansgar høyskole, med tilknytning til Samvalgssenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge, var dette prosjektet en inspirasjon. Jeg har selv undervist og trent klinikere i kommunikasjon i både Norge og Tyskland – det var berikende å bidra med denne erfaringen i dialogen med kolleger fra andre fag, kulturer og helsesystemer. Arbeidet ble til i en levende samtale: utkast ble lagt ut i et felles nett-dokument, og leger, sykepleiere, pasientrepresentanter og forskere fra 13 land kom med kommentarer, innspill og diskusjoner. Til slutt hadde 25 personer skrevet og over 30 andre bidratt med innspill.

Du kan lese hele artikkelen her.

Å snakke sammen – hvor vanskelig kan det være?

«Samvalg» er ikke et nytt begrep. Det ble løftet frem allerede på 1970-tallet og er i dag anbefalt i retningslinjer i mange land, også Norge. Likevel er det ofte vanskelig å gjennomføre i praksis. Mange leger og sykepleiere støtter prinsippet om å involvere pasientene, men opplever at tidsmangel, ulik kunnskap og maktasymmetri gjør det utfordrende. Pasienter er dessuten svært forskjellige. Noen ønsker tydelige råd fra legen, andre vil ha stor innflytelse selv. Mange er sårbare og engstelige, og føler seg ikke klare til å ta vanskelige valg alene. Etisk sett handler samvalg om å respektere pasientens autonomi – også når pasienten ønsker å overlate beslutningen til behandleren. Derfor trengs en praktisk veiledning som hjelper klinikere til å finne en god balanse mellom faglig ledelse og samarbeid.

Målet vårt var derfor å lage et «primer» – en kortfattet innføring – skrevet fra klinikernes ståsted. Vi spurte: Hva hindrer dere i å bruke samvalg? Hvordan kan det gjøres enklere i hverdagen?

Gjennom tre runder med nettbasert samskriving ble teksten gradvis formet. Pasientrepresentanter leste og kommenterte utkastene, og alle forfatterne ble enige om sluttresultatet. Metoden var ikke en klassisk formell konsensusprosess, men en åpen og inkluderende faglig samtale – det er kanskje ikke tilfeldig at prinsippene som gjelder for en god samtale mellom lege og pasient gjelder også mellom forskere.

Samvalg i praksis

Resultatet er en veiledning som setter samtalen med pasienten i sentrum. Den fremhever fem nøkkelgrep:

1. En tydelig invitasjon: Mange pasienter trenger å bli gjort oppmerksomme på at det finnes valg, og at de er velkomne til å delta i beslutningen.
2. Ikke etterlate pasienten alene: Å dele beslutningen betyr ikke å overlate den til pasienten. Klinikerens støtte og faglige råd er avgjørende.
3. Tid til overveielse: Mange viktige valg tas ikke i løpet av ett møte. Ofte trengs flere samtaler og rom for å drøfte med familie eller andre.
4. Mål og verdier i fokus: Å avdekke hva som er viktig for pasienten, gjør det mulig å vurdere alternativer ut fra mer enn bare medisinske fakta.
5. Åpenhet om usikkerhet: Klinikerens erfaring er verdifull, men bør kombineres med forskningsbasert kunnskap – og en ærlig samtale om hvor kunnskapen er begrenset.

Artikkelen minner oss om at målet ikke alltid er full enighet, men en beslutning som pasienten opplever som informert, støttet og meningsfull – og som kan revurderes senere.

Glede og læring i forskningsdialogen

Forskning kan til tider oppleves som konkurranse og kamp om publisering. Denne gangen var det annerledes: en internasjonal dugnad for å hjelpe klinikere til bedre pasientmøter. Det viser at god forskning ikke bare handler om metode og data, men også om tillit, samarbeid og viljen til å lytte til hverandre.