Å dele musikk og dele av seg selv
Marie Strand Skånland og Beate Helmikstøl
Kan jeg bli kjent med deg ved å høre på den musikken du lytter til? Klarer du å dele «din» musikk med meg uten å føle deg avkledd og sårbar? Våger du å vise meg den musikken du opplever som aller mest personlig og privat?
Høsten 2019 spurte vi nye studenter ved Ansgar høyskole om de ville delta i en musikkdelingsgruppe. I gruppa skulle vi dele musikk med hverandre, lytte på musikken og snakke sammen basert på fortellinger som var knyttet til musikken. Fem studenter deltok i musikkdelingsgruppa, og vi møttes en time i uka over seks uker. Beate Helmikstøl (høgskolelektor i psykologi) og Marie Strand Skånland (førsteamanuensis i musikk og helse) ledet gruppa. Vi stilte oss spørsmålet «hva skjer hvis vi samler ferske studenter og deler musikk på denne måten?»
Gjennom individuelle intervjuer med deltakerne i etterkant av de seks ukene med musikkdeling forsøkte vi å komme mer i dybden av dette spørsmålet – hva skjedde egentlig, hvordan var opplevelsen av å dele og lytte til musikk med andre mennesker du ikke kjenner så godt?
Å dele musikk er sårbart. Musikk er nært knyttet til identitet, til opplevelsen av hvem vi er og hvem vi vil være. Jeg risikerer å føle meg avvist som person hvis du avviser den musikken jeg velger å dele med deg. Studentene satte ord på dette; noen valgte bevisst å ikke dele den musikken de opplevde som for personlig. Andre tilpasset den musikken de valgte å dele ut fra stemningen i gruppa eller ut fra det de trodde de andre likte å høre på. Noen fortalte at det kunne være ubehagelig å sitte gjennom de tre-fire minuttene det tok å spille av «sin» låt; de ble mer selvkritiske og vurderende til den musikken de hadde valgt, fordi de var usikre på hvordan den ville bli oppfattet av de andre. Å dele av musikk er å dele av seg selv, og det gjør oss sårbare.
Å høre på musikk er emosjonelt. Studentene beskrev hvordan en fortelling knyttet til musikk ga en ekstra dimensjon til historiene som ble fortalt, fordi musikken gir en emosjonell opplevelse av det som deles. Musikken vekker empati for den som deler, og for det de har opplevd. Noen ganger smittet følelsene, og en fortelling om sorg kunne gjøre oss andre på gråten. Musikk treffer følelsessenteret i hjernen direkte, og kan derfor vekke følelser i oss på en annen måte enn en historie alene gjør. Hele kroppen blir involvert i opplevelsen, og vi kan kjenne både på grøsninger, endringer i puls og pust, eller lysten til å bevege oss til rytmen. Når du deler din musikk med meg, kan det gi meg større sympati for deg.
Å dele musikk er å gi deg innblikk i mitt liv. Til tross for at flere av studentene holdt tilbake musikk eller tilpasset musikken de delte til gruppa, fikk vi også innblikk i små glimt av hverandres liv. Vi ble kjent med enkelte sider av hverandre som gjorde at vi kanskje så hverandre som mer sammensatte personer. Samtidig var det begrenset hvor godt kjent vi kunne rekke å bli på så kort tid. Noe av det vi sitter mest igjen med nå – før vi har dykket enda dypere ned i analysen av intervjuene – er hvor sårbart det er å dele musikken sin, og hvor risikofylt det kan kjennes å vise andre sine mest private sider. Samtidig kjenner vi på en sterk empati og kjærlighet for de studentene som har turt å vise oss litt av hvem de er, og som har latt oss få innblikk i noen av deres musikalske fortellinger.
Videre lesning:
Ruud, Even (2013). Musikk og identitet. 2. utgave. Universitetsforlaget.
Juslin, Patrik N. (2019). Musical emotions explained. Oxford University Press.