Gå til innhold
 Hva er kirkens viktigste oppgave i korona-«lockdown»?

Hva er kirkens viktigste oppgave i korona-«lockdown»?

Av Rebekka Dvergastein Dahle

Kirken skal være synlig i denne tiden når vi ikke kan treffes fysisk.

Jeg har ikke tall på hvor mange mailer jeg leser som poengterer at nå kan vi endelig vise at kirken ikke er kirkebygget. Men viser vi egentlig dette?

Hva skjer egentlig? Mange prester og pastorer som ofte er de eneste ansatte i en forsamling, menighet eller kirke bruker det meste av tiden på å være «på nett». Den ene timen på søndag vi kaller gudstjeneste, som alltid har stått høyt i kurs, tar fokus, energi og kapasitet.

Effekten blir merkbar – en ny bølge alle skal hive seg på. Det fremstår nesten som den eneste løsningen i denne tiden av sosial distanse.

Som teolog ser jeg med undring på det hele. Er virkelig dette den viktigste oppgaven kirken og vi som representerer den kan fokusere på nå - å gå «på nett»? Kirke og det å være en troende i dag handler om så mye mer enn denne timen på søndag. Det handler om et liv som ligner han vi følger. Han som tok på de spedalske (ikke en oppfordring til berøring her), han som så dem ingen andre så, han som gav plassen med stor P til de minste. Dette er tiden for å være misjonale. Joh 20,21: «Som Far har sendt meg, sender jeg dere!»

I en krevende, sårbar og forvirrende tid skjer nyskapning og kreativitet som aldri før. Artister streamer live-konserter på Facebook, museer digitaliserer utstillinger og flere enn noen gang tar i bruk digitale verktøy som zoom og teams. Vi lærer oss å holde møter uten å treffes, undervise digitalt og prøver ut nye digitale løsninger som aldri før. Det er med undring jeg ser på hvordan kirker og forsamlinger i denne tiden gjør det samme. Hva er det jeg undrer meg over? Det kan virke som om  hovedfokuset er å digitalisere gudstjenestene. Prester og pastorer i små forsamlinger bruker masse tid på å lære seg å ta opp egenproduserte gudstjenester med få folk tilstede som kun utøver de nødvendige funksjoner: et musikalsk innslag og en preken.

Jeg skulle ønske ledere tok denne muligheten til å være kirke, ikke å være «kirke på nett». I liminalfasen, som antropolog Victor Turner har forsket og snakket mye om, da skjer nyskapning. Liminalfasen beskrives som en mellomfase som kommer etter et stadium der man har vært adskilt fra samfunnet og følges av et nytt stadium der man tas opp i samfunnet igjen. Turner peker også på at liminalfasen er en fase med store muligheter, både for kreativitet og transformasjon. Tenk om kirkene nå kunne brukt denne liminalfasen til å bli virkelig nyskapende. Ikke nok et påskudd til å samle mennesker som allerede tror og kaller seg disipler til en time foran skjermen hver søndag. Det er ikke det viktigste i det å følge ham.

Nå er tiden for ledere, prester og pastorer til å handle mat for dem som er i karantene. Gå tur med de ensomme på en meters avstand. Ringe dem som er utsatte. Komme med en liten videohilsen til menigheten filmet fra kjøkkenbordet. Gi tips til EGEN bibellesning. Eller tips til steder på nettet, som youtube, hvor man kan se en tale. For de finnes jo i utstrakt mon fra før. Er dette virkelig tiden for å rette så mye fokus og krefter inn mot å produsere sin egen digitale versjon av gudstjeneste?

Man må ha storsamlingen i tempelet, for å bruke bildet fra Apostlenes Gjerninger. Dette er vi også gode på. Dermed er det ikke rart at mange går til det vi kan, og fokuserer på det trygge fremfor å tillate oss å gjøre noe helt nytt. La oss være nyskapende! La oss være kirke i hjemmene og byene! Det er tross alt der disippellivet leves ut, i gjerninger. Jeg avslutter med et sitat av filosofen Dallas Willard:
«Den største problemstillingen i verden i dag, med alle sine hjerteskjærende behov, er om de som identifiserer seg som «kristne», av kultur eller ønske, vil bli disipler – studenter, lærlinger, praktikanter – av Jesus Kristus, og trofast lære fra ham hvordan man kan leve ut Gudsrikelivet i ethvert hjørne av den menneskelige eksistens.»
 

Tips til videre lesning om misjonal kirke

  • Dahle, Rebekka D. (2012). Hva er særegent med misjonalt lederskap? En praktisk-teologisk drøfting av misjonal lederskapstenkning hos Alan J. Roxburgh og Craig Van Gelder i lys av organisatorisk lederskapsteori. Masteroppgave, Ansgar høyskole.