EXP105 Examen Facultatum (allmenn variant)

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Kunnskapsmål:

Kandidaten…

• Har bred kunnskap om vitenskapsfilosofiens sentrale problemstillinger og tradisjoner.
• Kjenner til de viktigste vitenskapsteoretiske utfordringene de humanistiske fagene står ovenfor.
• Godt kjennskap til historie, tradisjon og sentrale perspektiver innenfor naturvitenskap, samfunnsfag og humaniora.
• Kan gjøre rede for ulike menneskesyn og sette dem i sammenheng med ulike 

Ferdighetsmål:

Kandidaten…

• Kan reflektere over hva det vil si at humanistiske fag er vitenskapelige.
• Har forståelse for hvordan fortolkningsprosesser kan foregå.
• Kan sammenligne og analysere ulike syn på menneske og sette det inn i en praktisk kontekst.
• Har evne til å reflektere over egen fagtradisjon i forhold til andre fag og vitenskapstradisjoner

Generell kompetanse:

Kandidaten…

• Kan forstå og gjøre bruk av faglig vitenskapelig teori og metode.
• Kan reflektere over forskjeller mellom ulike menneskesyn og deres relevans for humaniora.
• Kan reflektere over sin fagtradisjon.

Vitenskapsteori og menneskesyn (5 studiepoeng)

• Kurset Vitenskapsteori og menneskesyn presenterer ulike forståelser av hva vitenskap er, på hvilken måte humaniora er en vitenskap, vitenskapsfilosofiens røtter samt hvordan vitenskapsfilosofi former dagens vitenskapsforståelse og metoder. Kurset presenterer også ulike historiske og samtidige perspektiver på hva et menneske er, og setter teoriene i sammenheng med ulike vitenskapsidealer.

Vitenskap-, fag- og forskningshistorie (5 studiepoeng)

• Kurset vitenskap-, fag- og forskningshistorie gir en allmenn innsikt vitenskapens historie, og belyser de ulike vitenskapstradisjonens historie og utvikling. Kurset presenterer ulike fagfelts særtrekk og krav til vitenskapelighet, og gir en innføring i grunnlagsproblemer i studentens eget fagfelt.

Hjemmeeksamen – Oppgaven gis av faglærer i Inspera Assessment, og studentene får 8 arbeidsdager på å besvare oppgaven. Hjemmeeksamen kan bestå av en stor eller to - tre mindre oppgaver.

Oppgaven kan enten bestå av en essayoppgave på 3000 ord eller tre mindre essayoppgaver a 1200 ord.

Obligatorisk oppgaveseminar: Studenter som skal avlegge hjemmeeksamen i emnet EXP105 må delta på obligatorisk oppgaveseminar. Seminaret har et omfang på 6 timer.

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

Vitenskapsteori og menneskesyn

Grunnbok (150 s.)

• Gilje, Nils, og Harald Grimen. 2001. Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1-6; 9.

Kompendium (200 s.)

• Balsvik, Eivind. 2018. «Mennesket i samfunnsvitenskapene». S. 147–163 i Introduksjon til samfunnsvitenskapene Bind 1, redigert av E. Balsvik og S. M. Solli. Oslo: Universitetsforlaget.
• Beauvoir, Simone de. 2000. Det annet kjønn. Oslo: Bokklubben dagens bøker, 5-19.
• Brown, Erik, og Anne Granberg. 2012. Hva er et menneske? En innføring i filosofiske spørsmål om menneskets natur. Bergen: Fagbokforlaget, 253-270; 309-329.
• Christoffersen, Svein Aage. 2012. Handling og dømmekraft etikk og menneskesyn i lys av kristen kulturarv. Oslo: Universitetsforlaget, 157-172.
• Gadamer, Hans-Georg. 2013. Truth and Method. London: Bloomsbury Academic, 318-322.
• Henriksen, Jan-Olav. 2005. Menneskesyn: Historisk arv og fortsatt aktualitet. Oslo: Gyldendal akademisk, 125-131; 139-145; 154-161.
• Krogh, Thomas. 2003. Historie, forståelse og fortolkning innføring i de historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal akademisk, 214-273.
• Lundestad, Erik. 2014. «To perspektiver på mennesket». S. 313–337 i Introduksjon til menneskevitenskapene, redigert av B. A. Berg. Oslo: Universitetsforlaget.
• Trigg, Roger. 1999. Ideas of human nature: an historical introduction. 2nd ed. Oxford: Blackwell Publishers, 109-123.

Vitenskap, fag og forskningshistorie Litteratur (ca. 300 sider)

• Seglen, Eli. 2001. Vitenskap, teknologi og samfunn. Oslo: Cappelen akademisk, 17-94
• Kompendium, utvalg fra Originaltekster til filosofi og vitenskapshistorie (100 s)
  • Malnes, Å studere sosiale begivenheter
  • Wiestad, Kjønn, frihet og rasjonalitet
  • Pettersen og Wiestad, Del 2: Simone de Beauvoir – frihet og situasjon
  • Eng & Dokka, Vitenskapelig rasjonalitet og studie av tekster
     
• Enten: Teologi mellom kirke og akademia (150 s.)
  • Allen, Paul L. 2012. Theological Method. London: T & T Clark, 1-22; 73-87; 117-228.
  • Ford, David, og Rachel Muers, red. 2005. The Modern Theologians: An Introduction to Christian Theology since 1918. 3. utg. Malden, Mass: Blackwell Publishing, 1-3.
     
• Eller: Å forstå og forandre verden (150 s.)
  Kompendium
  • Balsvik, Eivind. 2018. «Forskningsetikk for samfunnsvitenskapene - en oversikt». S. 194–217 i Introduksjon til samfunnsvitenskapene Bind 2, redigert av E. Balsvik og S. M. Solli. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gilje, Nils, og Harald Grimen. 2001. Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 10-11.
  • Holst, Catrine. 2018. «Kjønn, feminisme og vitenskap». S. 271–87 i Introduksjon til samfunnsvitenskapene Bind 2, redigert av E. Balsvik og S. M. Solli. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Snævarr, Stefán. 2017. Vitenskapsfilosofi for humaniora: en kritisk innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
  • Thorsen, Dag Einar. 2018. «Normativ argumentasjon om samfunnsforhold». S. 289–307 i Introduksjon til samfunnsvitenskapene Bind 2, redigert av E. Balsvik og S. M. Solli. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Aakvaag, Gunnar C. 2018. «Samfunnsvitenskap og biologi». S. 166–88 i Introduksjon til samfunnsvitenskapene Bind 1, redigert av E. Balsvik og S. M. Solli. Oslo: Universitetsforlaget.