EXP101 Examen Philosophicum

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Kunnskapsmål:

• Ha kunnskap om ulike virkelighetsbilder og filosofiske kunnskapsidealer i ulike historiske epoker
• God kjenneskap antikkens dydsforståelse, middelalderens ideologiske systembygging og nyere tiders politiske liberalisme, kulturelt mangfold og minoritetsproblemer.
• God kunnskap om etisk argumentasjon, normative etiske teorier og forstå hvordan disse kan begrunnes.

Ferdighetsmål:

• Utvikle evne til å reflektere over og anvende de forskjellige kunnskapsidealer i aktuelle utfordringer og ideologiske debatt
• Kunne vurdere etiske problemstillinger, anvende fagstoffet og begrunne valgte posisjoner i forhold til aktuelle samfunnsutfordringer
• Kunne reflektere kritisk og begrunne egne standpunkter i etiske spørsmål

Generell kompetanse:

• God innsikt i hvordan antikk og klassisk filosofi preger vårt samfunn
• God forståelse for forholdet mellom etiske metoder, vurderinger og begrunnelser

Filosofi- og vitenskapshistorie (7 studiepoeng)

• Kurset i Filosofi- og vitenskapshistorie skal gi studentene en innføring i europeisk filosofihistorie. I faget legges det vekt på å beskrive noen av de mest grunnleggende problemer angående virkelighetsbilde, erkjennelse og etikk. Studentene vil måtte arbeide med ulike virkelighetsbilder og kunnskapsidealer som er blitt fremsatt gjennom historiens gang.
•  
• Samtidig søkes det å gi en analyse av gyldighetskriterier for kunnskap og hvordan disse kriteriene har forandret seg i vekselvirkning med den samfunnsmessige utvikling. Perspektivet inkluderer hvordan synet på mennesket har forandret seg i lys av filosofiske, religiøse og vitenskapelige idéer. Dessuten tar faget sikte på å gi studentene kjennskap til etiske og politiske forestillinger og idealer i ulike historiske epoker. Man vil se spesielt på hvordan slike oppfatninger er begrunnet og hvordan de vurderes.

Etikk (3 studiepoeng)

• Kurset i Etikk tar sikte på å gi en historisk og systematisk innføring i etikk. I den historiske delen vil det bli lagt særlig vekt på å fremstille de sentrale linjer i den etiske og politiske idéhistorie fra antikken og frem til vår egen tid. Med utgangspunkt i dyder og idealer i antikken, trekkes linjene frem mot de siste tiårs politiske liberalisme med vekt på kulturelt mangfold og minoritetsproblemer.. Faget vil også legge vekt på noen av de ”forstyrrende” stemmer underveis i historiens løp, som f.eks. Rousseaus sivilisasjonskritikk, Nietzsches kritikk av den herskende moral, og ikke minst de ulike syn på betydningen av kjønn i moral og politikk.
•  
• I den systematiske delen vil det bli lagt særlig vekt på emnene etisk argumentasjon og normative etiske teorier. Et viktig spørsmål vil være hvordan vi kan forstå sentrale etiske begreper som verdier, normer og etiske teorier og hvordan disse kan begrunne valg av handlingsalternativ.

Alternativ A

• En firetimers skriftlig skoleeksamen gradert karakter A-F.

Alternativ B

• En seminaroppgave på 3500 ord under veiledning. Oppgaven vurderes etter gradert skala A – F. For å få vurdert oppgaven, må følgende elementer være fullført og bestått:
  • innledende oppgaveseminar
  • innlevering av oppgaveutkast
  • en veiledningssamtale med faglærer/veileder
  • minimum 75 % fremmøte på seminartimene
  • skriftlig emneprøve på 90 minutter med kortsvarsoppgaver fra pensum

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

Filosofi- og vitenskapshistorie

• Tollefsen, Torstein, Henrik Syse, og Rune Fritz Nicolaisen. Tenkere og ideer: Filosofiens historie fra antikken til vår egen tid. 2. utg. Oslo: Gyldendal, 1998, s. 22-557. (535 sider)

Etikk

• Nyeng, Frode. Noen ganger skal man lyve: En innføring i etikk. Bergen: Fagbokforlaget, 2014, 11-36; 105-273. (195 sider)