Denne våren har det foregått noe nytt på Ansgarskolen!
Det har blitt arrangert dialogsamlinger i forbindelse med faget Religionsmøte og menneskerettigheter som vi har både på interkulturell forståelse (IFO) - og på KRLE-linjas førsteårsstudium. Vi har hatt samlingene både i skolens lokaler og i en tidligere moské i byen.
Vi inviterte muslimske ungdommer fra byen og sammen med studentene var vi mellom 20 og 25 personer hver gang. Formålet var å samles, bli kjent og å samtale om ulike tema på tvers av ulik tro og livssyn.
Meningene følger ikke trosgrensene
På den første samlingen på Ansgarskolen så hadde vi flere øvelser som hjalp oss å bli bedre kjent. En av øvelsene var 4 hjørner hvor man skal plassere seg i rommet alt etter som man er enig eller uenig i ulike framsatte påstander. Man kunne velge standpunktene enig, uenig, kanskje eller vet ikke, og skulle fortelle de andre hvorfor man valgte denne posisjonen. Det var også lov å bytte hjørne underveis om man syntes at de andres argumentasjon var god. Påstandene kunne lyde slik:
Religion fører til terror og krig, Religion forbyr drap, Det er alltid riktig å fortelle andre om sin tro, Kjærlighet er viktigere enn religion, Kristne og muslimer ber til samme Gud, Ytringsfriheten er så viktig at ingenting får stoppe den, Det er lov å konvertere til den troen man vil.
Ofte var det mange som var enige, eller uenige og hadde klare argumenter for det ene eller det andre. Men noen ganger syntes flere at det var vanskelig å gi klare svar og plasserte seg derfor på kanskje eller vet ikke. Oppdagelsen som ungdommene gjorde var at de så at meningene om påstandene sjeldent fulgte trosgrensene, men at kristne, muslimer, annerledes troende og ikke-troende kunne mene det samme, eller de kunne være uenige innbyrdes.
Hyggelig samvær, mat og dialog
Mine muslimske venner og samarbeidspartnere, far og sønn Talal og Omar Haidar, som har vært med som ledere i tillegg til meg selv, kjenner jeg fra et tidligere dialoginitiativ. Vårt formål den gang var at kristne og muslimske menn i Kristiansand skulle bli kjent på tvers av religiøse grenser. Før koronaen stoppet oss, samlet vi oss på ulike steder for mat og samtaler, og reiste også på båtturer med grilling og hyggelig lag på en øy i havgapet.
Med de gode erfaringene jeg hadde derfra, ønsket jeg å lage et eget kursopplegg for AHS-studenter i møte med muslimske ungdommer fra byen. Noe av innholdet i Dialogverkstedet er inspirert av læringsopplegget «Dialogpilotene», et dialoginitiativ fra Kirkelig Dialogsenter i Oslo. Navnet viste seg å være ganske treffende, fordi de erfaringene vi gjorde oss underveis under de fire samlingene, fra januar til mars, var med og formet de samlingene som fulgte. På det første «verkstedet» avsluttet vi samlingen med å spise pizza sammen i kantina, mens på resten av samlingene begynte vi med måltidet. Å spise sammen er en god måte å gjøre dialogen hyggelig og uformell. Når vi samlet oss i den tidligere moskéen i Festningsgata 52 på samling nr. to, fordelte vi studenter og de andre deltagerne jevnt på bordene, hvor de samtalte om ett felles tema mens de spiste. Temaer vi tok opp var hva som er likt og ulikt mellom kristendom og islam, ytringsfrihet og religionens betydning for krig og fred.
Hvordan gjør «de andre» det?
For at vi skulle se hvordan tro kom til uttrykk hos hverandre ble vi enige om at som en liten del av samlingen, kunne muslimene holde kveldsbønn, mens resten var tilskuere. Vi ble også enige om at vi som var kristne kunne lage en kristen bønnesamling i kapellet på Ansgarskolen på den tredje samlingen, for å vise de andre hvordan dette kunne arte seg. Vi hadde bibellesning, en kort andakt, Fadervår og velsignelsen. Da krigen i Ukraina nettopp hadde begynt, arrangerte studentene en lystenning i lysgloben hvor alle kunne få tenne et lys, be en bønn eller være stille for de som var rammet. Både de kristne og noen muslimer og ikke-kristne deltok på denne markeringen.
«Nå kjenner jeg noen vanlige muslimer»
På slutten av hver samling satte vi oss i en stor ring og oppsummerte samlingen, hvor alle sa noe om hvordan de hadde opplevd kvelden.
Her er et knippe av deltagernes utsagn:
-
«Det er spennende for meg som tror så lite, å treffe og samtale med noen som tror så mye!»
-
«Det er fint å oppdage at vi kan heve stemmen om ting vi er uenige om uten å bli uvenner.»
-
«Det er fint å se hvordan andre gjør det, og å kunne vise andre hvordan vi gjør når vi tilber Gud.»
-
«Det er fint å se at også kristne er interessert i slike samlinger.»
-
«Jeg er glad for at noen vil lære mer om islam, og ikke bare være overfladiske og ekskluderende.»
-
«I framtida må vi våge å snakke om tema som er mer kontroversielle!»
-
«Vi muslimer frarådes av våre ledere å studere vestlig filosofi, fordi det skader vår tro.»
-
«Kamp om territorier, ideologi, kultur og etnisitet, spiller større rolle i oppstart av krig, enn religion gjør.»
-
«Spennende å se om dette kan hjelpe oss å samarbeide om andre viktige samfunnsoppgaver.»
-
«Det er umulig å skille mellom kjærlighet og religion!»
-
«Jeg hadde aldri snakket med muslimer før Dialogverkstedet, men nå kjenner jeg noen vanlige muslimer.»
-
«Jeg har også lært mer om min egen tro gjennom dialogene.»
-
«Vi skaper noe nytt sammen på et verksted, men vi er langt fra ferdige. Nå må vi fortsette å bygge og skape.»
På den aller siste samlingen ønsket flertallet å fortsette med slike samlinger, selv om opplegget i skolens regi var over.
Det å komme den andre religionen og livssynet så nær, gjennom å møte mennesker, bidro til å ufarliggjøre forskjeller, øke gjensidig forståelse, styrke enighet og å gjøre det lettere å snakke om det som virker fremmed.
Den gode dialogen
Gjennom dialog om ulik religion og kultur ser vi hva som forener oss og hva som er ulikt. En viktig oppdagelse er hvordan det eksistensielle forener oss på tvers av trosmessige og kulturelle grenser. Her vil jeg nevne fire eksistensielle fellesområder:
1. Livet, døden og lidelsen, 2. Friheten og dens begrensninger, 3. Tilhørigheten og ensomheten, og til sist 4. Meningen med livet.
Alle disse områdene skaper mange ulike spørsmål. Det er svarene på disse spørsmålene som kan lage skiller mellom oss, fordi de preges av ulike kontekster, religioner, livssyn og kulturer. Det som binder oss sammen er at vi alle er spørrende og søkende, og på Dialogverkstedet har vi vært på vei sammen en stund. Vi har øvd oss i å følge kjørereglene for den gode dialogen; som er respekt, nysgjerrighet, åpenhet og ydmykhet.