Psykologistudiet ved Ansgar høyskole feiret 20 år!

Fredag 12. september markerte Ansgar høyskole et viktig jubileum: 20 år med psykologistudier på Ansgar høyskole og i Agder! Dagen ble feiret med tilbakeblikk, sterke historier, faglig påfyll og musikalske innslag.

En dag for refleksjon og feiring

Konferansier for dagen var Hildegunn T. Seip, koordinator for psykologistudiet. Rektor Øyvind Skjegstad åpnet feiringen med en takketale til alle som har bidratt til å forme og utvikle studiet gjennom to tiår:

– Vi feirer en utdanning som setter studenter i stand til å gjøre en forskjell i verden. De bidrar med kompetanse, utvikler samfunnet og betyr noe for enkeltmennesker – det er jeg stolt av, sa Skjegstad.

Historisk tilbakeblikk og faglig inspirasjon

Helge Slotten, førsteamanuensis i psykologi og ansatt ved høyskolen siden 2006, holdt et engasjerende innledningsforedrag om studiets utvikling. Han trakk linjene fra oppstarten til dagens situasjon, hvor studiet har over 2000 søkere – hvorav 200 har psykologi som førsteprioritet. Det betyr at høyskolen nesten kunne tatt inn to til tre ganger så mange studenter som i dag. Likevel har skolen valgt å satse på kvalitet fremfor kvantitet.

Helge var også ærlig om at det har vært utfordringer underveis. Det har blant annet vært perioder med for få ansatte, og retningsvalg for studiet har skapt frustrasjon. Ifølge ham begynte utviklingen å ta en mer positiv retning fra rundt 2020, med en tydeligere oppbygging av studiet.

Helen Kolb, høyskolelektor i psykologi, stilte i sitt foredrag det viktige spørsmålet: Hvordan kan vår psykologiutdanning dekke samfunnets behov?

Hilsener og samarbeid

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, hilste også forsamlingen og takket for det gode samarbeidet mellom UiA og Ansgar høyskole. Hun beskrev forholdet som «frenemies» – et vennskapelig konkurranseforhold – særlig med tanke på at UiA nå starter opp profesjonsstudier i psykologi.

Gode ord og gratulasjoner kom også fra Siri Håvås Haugland, instituttleder for Institutt for psykososial helse ved UiA i Grimstad.

Eierorganisasjonen Misjonskirken Norge var godt representert ved generalsekretær Siri Iversen, styreleder Dag Andersen og styreleder for Ansgarskolen, Marion Gunstveit Bojanowski.

Styreleder for Misjonskirken Norge Dag Andersen og generalsekretær Siri Iversen

Mot slutten av dagen holdt Vegard Nilsen, direktør for folkehelse i Agder fylkeskommune, holdt et tankevekkende seminar om folkehelseutfordringer i regionen og nasjonalt.

Tidligere studenter delte erfaringer

Tidligere student Therese Løkke delte sin sterke og personlige historie om hvordan psykologiutdanningen ved Ansgar har bidratt til å trygge og stake ut en ny kurs – både privat og yrkesmessig.

Førsteamanuensis Lars Mandelkow ledet en panelsamtale med tre tidligere studenter. Camilla Skagestad, som jobber med utsatte kvinner i Shalam, fortalte hvor verdifull praksisen i studiet har vært: – Det man lærer i psykologi flettes sammen med det brukeren trenger. Det gir håp.
Martin Roland beskrev hvordan studiet hjalp ham å forstå seg selv bedre, og hvordan han bruker kunnskapen i arbeidet med ungdom. 
-Unge mennesker trenger trygge voksne til stedet, og det opplever jeg at jeg kan få være, fortalte han.
Iben Ruud, er nylig ferdig med master i klinisk psykologi i Polen. Hun syntes tiden på Ansgar var utrolig god både faglig og sosialt. Hun utfordret likevel skolen til å styrke undervisningen i metode, statistikk og forskning for å gi et enda bedre grunnlag for videre studier.

– Hva husker dere best fra studietiden? spurte Lars – Helge, svarte Camilla Skagestad.

Hva tenker du når du hører det, Helge?
– Det er jo studentene som er en av hovedgrunnene til at jeg har jobbet her i så mange år. De har masse god energi, og vi har mange flotte studenter som ønsker å lære og som er aktive.

Han syns også det er spennende å se at psykologistudiet på Ansgar høyskole begynner å sette spor. Ansgar blir kjent – både for hva slags arbeid studentene våre gjør, og for hva som er viktig for kommunene. Det handler om alt fra integrering, utenforskap og inkludering, til arbeid med eldre, språkbarrierer og unge som har falt utenfor skole og arbeidsliv. Det gir motivasjon for videre arbeid med utvikling av studiene.