Når troen får et ansikt

Hvordan kan kristne og muslimer være nære venner – og samtidig ta sin tro på alvor?

Forskning viser at religiøse og kulturelle forskjeller ikke trenger å være et hinder. Tvert imot kan de være en inngang til nye relasjoner, dypere samtaler og ny lærdom. Dette skjer ikke gjennom debatt, men ved å velge vennskap – gjerne over en kopp kaffe eller et måltid.

Ikke overtale, men dele tro

- For de kristne og muslimene jeg har intervjuet, handler tro ikke om å overtale noen til å bytte religion. Tvert imot er det nettopp fraværet av press som gjør at vennskapene får blomstre. Likevel er det ikke snakk om en passiv tro. Troen deles både muntlig og praktisk, men uten krav, sier Torstein Try, førsteamanuensis i interkulturelle studier og missiologi ved Ansgar høyskole. 

Han forteller at mange faktisk opplever det som lettere å snakke om tro med muslimske venner enn med sekulære nordmenn, nettopp fordi tro ikke er tabu, men en naturlig del av livet.

Fra fremmedfrykt til tillit

Try har i sin doktoravhandling gjennomført kvalitative intervjuer med norske kristne kvinner og menn som har utviklet langvarige vennskap med muslimer som samtidig var migranter. 

Flere av de kristne informantene forteller at de tidligere kjente på en viss frykt eller skepsis overfor islam. Men etter at vennskap med muslimer ble etablert, snudde dette. Han tror han vet årsaken; 

- Når mennesker får et ansikt, og ikke bare fremstår som representanter for en kategori eller gruppe, oppstår det også mulighet for tillit og dialog. 

- En informant forteller om en 17. mai-feiring hvor skolebygget hun besøkte var stappfullt. Ved det eneste bordet hvor det fortsatt var flere ledige stoler, satt det ukjente, mørke, hijabkledde kvinner. Hun tenkte: «Der kan jeg jo ikke sette meg!» Men så stanset hun og spurte seg selv: Hvorfor ikke? Og der, midt i mylderet av festpyntede mennesker, startet nye vennskap – på tvers av tro, kultur og språk. 

Try mener det interessante ikke bare er at slike vennskap oppstår, men hvordan de utvikles. Han viser til begreper som gjensidig gjestfrihet, interreligiøs tillit og åndelig ledelse i hverdagen. 

- Når vennskap oppstår mellom mennesker med ulike trosretninger, blir det rom for en åndelig åpenhet om at Gud kan virke også i og gjennom «den andre», forklarer han.

En utfordring til samfunnet og til forskningen

Try mener at funnene utfordrer både sekulære, kristne og muslimske miljøer: 

- Er sekulære åpne nok for at religion kan være en ressurs, også for integrering og fellesskap? Tør kristne og muslimer tro at Gud virker også utenfor kirkens og moskeens vegger – i møte med det ukjente, i relasjon med den andre? Trenger forskningen en ny type «migrantteologi»: en kontekstuell forståelse av tro som oppstår i møte med migrasjon, der gjestfrihet åpner seg for forskjellighet? 

Én ting er han uansett helt sikker på: Når mennesker velger å  dele bord med dem de tidligere fryktet, åpner det seg en ny vei.

Doktoravhandlingen er blitt til boken Muslim-Christian friendships and religious change. Den kom ut i November I USA, og kom ut i slutten av januar I Europa. Torstein Try holder sin rykende ferske bok direkte fra Bloomsbury forlag i Storbritannia. 

Les også blogginnlegg til Torstein Try: Trinitarisk gjestfrihet i møte med den religiøse andre

Referanser: 

• Yong, A. (2008). Hospitality and the Other: Pentecost, Christian Practices, and the Neighbor. Orbis Books. 
• Kärkkäinen, V.-M. (2002). Toward a Pneumatological Theology: Pentecostal and Ecumenical Perspectives on Ecclesiology, Soteriology, and Theology of Mission. University Press of America. 
• Try, Torstein (2025). Muslim-Christian Friendships and Religious Change. Transformative Relationships. Bloomsbury.