Ny artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening

Av Lars Mandelkow, førsteamanuensis psykologi

_{Link til artikkelen}

Noe av det jeg setter mest pris på i forskningsarbeidet, er når samarbeid på tvers av institusjoner fører til ny kunnskap og gode møter mellom fagmiljøer. Vår nye artikkel, «Religion og spiritualitet i psykisk helse – en sonderende oversikt av kvalitativ forskning», er et resultat av nettopp det. Utgangspunktet for prosjektet var en hovedoppgave ved Sindre Skodvin Fidje, psykologistudent ved UiT – Norges arktiske universitet, der jeg hadde gleden av å være hovedveileder sammen med Jens C. Thimm som biveileder. Sindre gjorde en imponerende innsats, og det er derfor ekstra gledelig at oppgaven kunne omarbeides til en artikkel som nå er publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening – attpåtil med en invitert kommentar fra psykologspesialist Kari Halstensen, som lenge har vært en sentral stemme i feltet.

Hvorfor en sonderende oversikt?

Religion og spiritualitet (R/S) spiller en viktig rolle i mange menneskers liv, også i livet til psykoterapipasienter. Psykologifaget i Norge, derimot, har lenge hatt et litt anstrengt forhold til tematikken. Pasientene kan oppleve religion på veldig ulike måter, både i terapirommet og utenfor. Noen opplever åndelighet som kilde til mot og styrke, andre har traumatiske erfaringer knyttet til religion. Kvalitativ forskning ser på hva pasienter sier om hvordan tro, tvil og mening påvirker psykisk helse, og psykologer bør kjenne til bredden i pasientenes erfaringer. Derfor gjennomførte vi en sonderende oversikt – en systematisk kartlegging av kvalitative studier som undersøker nettopp dette spørsmålet.

Hva fant vi?

Gjennom systematiske søk i fire databaser fant vi 61 kvalitative studier fra vestlige land. Funnene viser tydelig at religion og spiritualitet kan være både en støtte og en utfordring for psykisk helse. Vi identifiserte fire hovedtemaer:

1. Tro i møte med psykisk sykdom – mange opplever bønn, fellesskap og tro som en styrke, men også som en kilde til skyld og skam.
2. Tro som kilde til mening og velvære – indre forankret tro ser ut til å ha sterkest sammenheng med psykisk trivsel.
3. Religiøse fellesskap – kan gi tilhørighet og støtte, men også ekskludering og stigma.
4. Religiøst strev – tvil og konflikt med Gud kan være smertefullt, men også føre til personlig vekst.

Hvorfor er dette viktig?

Som forsker og terapeut ser jeg hvor lett det er å unngå temaer som tro og spiritualitettro i terapirommet – ofte fordi vi mangler trygghet på hvordan vi skal håndtere dem. Men for mange pasienter er dette en sentral del av livet. Studien vår viser hvor viktig det er at psykologer og terapeuter får kompetanse og språk til å møte slike temaer på en respektfull og åpen måte.

Ansgar høyskole har noe viktig å bidra

Ved Ansgar høyskole har vi et unikt utgangspunkt for nettopp dette – å forene kunnskap om tro og eksistens med psykologisk forståelse. Denne artikkelen viser hvor aktuelt det er, og hvor mye vi har å vinne på å bygge bro mellom psykologi og tro, både i forskning og i praksis.