Av Lars Mandelkow, førsteamanuensis psykologi

Mange opplever i dag at arbeidslivet preges av høyt tempo, raske omstillinger og systemer som blir stadig mer anonyme. Helsevesenet er et særlig tydelig eksempel på denne utviklingen: et felt der verdier og mening står sentralt, men der stadig flere opplever slitasje og utmattelse. En ny norsk studie undersøker hvorfor.

Ansatte mot ledelse – en fastlåst konflikt?

I mange fortellinger fra helsevesenet beskrives forholdet mellom ansatte og ledelse som en kamp. Ansatte opplever at rapporteringskrav og omorganiseringer forstyrrer arbeidsro og pasientnær praksis. Ledere, på sin side, kan oppleve ansatte som endringsmotvillige og lite villige til å delta i nødvendige tilpasninger for å sikre drift og kvalitet. Det var dette spennet som lå til grunn for forskningsspørsmålet i studien: Finnes det et felles grunnlag for mening og engasjement i helsevesenet – eller står ansatte og ledere på hver sin side av en uoverstigelig konflikt? Studien var inspirert av Hartmut Rosas samfunnsdiagnose: Et samfunn i kontinuerlig akselerasjon trenger rom for opplevelser av resonans – en levende vekselvirkning mellom mennesker, oppgaver og verdier. Funnene våre er oppmuntrende: Selv om ansatte og ledere i helsevesenet kan være uenige om mye, er de enige om at mening bør stå sentralt.

Mening og utmattelse – samtidig

I studien intervjuet vi leger, sykepleiere og ledere ved et stort norsk universitetssykehus. Vi spurte hvorfor de valgte yrket sitt og hva de opplever som meningsfullt i arbeidshverdagen. Svarene handlet sjelden om lønn eller karriere. De handlet om verdier: ønsket om å hjelpe, ta ansvar og gjøre en forskjell for andre mennesker. Fortellingene var preget av en gjennomgående dobbelthet: Arbeidet oppleves som dypt meningsfullt, men også som stadig mer utmattende.

En sykepleier beskrev hverdagen slik: «Du løper fra rom til rom og prøver både å gjøre de praktiske oppgavene og å møte pasientene som mennesker.» En lege fortalte om belastningen: «Når det er fire–fem om morgenen, og du ikke har sovet eller spist skikkelig, kjenner du hvor sliten du er.» For mange er valget av et omsorgsyrke tett knyttet til hvem de er. Dette gjør også helsearbeid særlig sårbart. Når verdiene som motiverte yrkesvalget ikke lenger får plass i arbeidshverdagen, er veien kort til en opplevelse av fremmedgjøring – og i neste omgang til en identitetskrise. Slitasje handler da ikke bare om høyt arbeidspress, men om et gap mellom det man ønsket å stå for, og det man faktisk får gjort. Det samme hørte vi fra lederne: «Jeg vet ikke hvor mange e-poster jeg får i løpet av en dag, men å finne tid til å sette seg ned og konsentrere seg om én oppgave … det skjer egentlig aldri.»

Samtidig var det nettopp i møtene med pasienter og samholdet med teamet at mange fant motivasjon til å fortsette. «Når jeg kjenner at jeg har gjort en god jobb for noen, er det ikke bare verdt det – det er det jeg lever for», sa en sykepleier. «Motivasjonen ligger først og fremst i å kunne løse oppgaver og saker sammen som et team», sa en leder.

Hvorfor folk slutter – og hva som får dem til å bli

Helsevesenet sliter i dag med høy gjennomtrekk av ansatte, høyt sykefravær og utbredt utbrenthet – ikke bare blant klinikere, men også blant ledere. I offentlige debatter fremheves ofte lønn som hovedløsning. Lønn er viktig, men funnene våre peker tydelig på at det ikke er tilstrekkelig. Man blir ikke værende i et krevende yrke hvis man ikke trives og opplever mening i arbeidet. Når det som en gang ga stolthet og identitet systematisk presses til side, hjelper det lite med effektivisering alene.

Helsevesenet som speil av samfunnet

I analysen bruker vi blant annet sosiologen Hartmut Rosa, som beskriver hvordan moderne samfunn preges av akselerasjon: stadig raskere endringer som må til bare for å opprettholde systemene. I et slikt tempo forsvinner ofte rommet for det som ikke kan planlegges eller måles – som mening, relasjoner og faglig forankring. Samtidig viser psykologen Tatjana Schnell at mening i arbeid henger tett sammen med opplevelse av sammenheng, verdier og tilhørighet. Når disse brytes ned, øker risikoen for både utmattelse og frafall.

Studien vår peker mot et viktig, men ofte oversett poeng: Helsevesenets utfordringer handler ikke bare om økonomi og organisering, men om hvilket samfunn vi er i ferd med å skape. Er det et samfunn der tempoet øker og der spørsmålet om mening stadig oftere blir skjøvet til side, eller er det et samfunn der rom for en felles opplevelse av mening skapes med vilje?