Doktor Bodil Kvernenes Nørsett: En avhandling som kan endre praksis?

– Du har et dypt og presist grep om vurderingsteori, læringsteori og ikke minst stemmeteori. Det stemmefaglige bidraget er sterkt, tydelig og etterlengtet. Jeg gleder meg til det kommer ut som artikler og blir delt med verden. Språket ditt er en styrke – ordene danser mot meg. Du skriver presist, åpent og på nynorsk! Det er ikke bare et språkvalg, men for meg en subtil fagpolitisk aktivisme, og det preger teksten din.

Avhandlingen har høy relevans både faglig og institusjonelt, utenfor husets vegger, nasjonalt og internasjonalt. Etikken er forbilledlig: du viser omsorg, åpenhet og faglig integritet i møte med deltakerne dine. Du forstår stemmen både som kropp, relasjon og situasjon, og du vurderer forskningsetikk i lys av dette.

Jeg mener dette er et selvstendig bidrag både til stemmeforskning og til utdanningsforskning. Ikke minst skriver du deg inn i et felt der arbeidet ditt får reell betydning for hverdagen til både studenter, lærere og forskere. Dette er en avhandling som kan være med på å endre praksisene våre.

Slik oppsummerte opponent Runa Hestad Jenssen, førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord Universitet, avhandlingen til Bodil Kvernenes Nørsett.

Disputas

Onsdag 26. november 2025 disputerte Kvernenes Nørsett med avhandlingen: Berekraftig vurdering i høgare populærmusikktutdanning. Ein studie av vokal vurderingspraksis i eit læringsperspektiv.

Hun har fulgt ph.d.-programmet ved Fakultet for kunstfag, spesialisering i utøvende rytmisk musikk ved UiA.

Tema for prøveforelesningen var: Predikativ kvalitet og rettferdighet i opptaksprøver – hvordan kan vurdering av kompetanse og utviklingspotensial fremme mangfold og yrkesmestring?

Doktoravhandlingen

Hvordan blir eksamenskonserter vurdert i høyere utdanning innen populærmusikk, og hva betyr vurdering for studenter som utdanner seg til å bli profesjonelle vokalister? Dette er blant spørsmålene Bodil Kvernenes Nørsett har forsket på i sin doktoravhandling.

Gjennom intervjuer med studenter og sensorer, og analyser av dokumenter fra tre utdanningsinstitusjoner, har Nørsett undersøkt hvordan vurdering fungerer i praksis – og hvordan den kan forbedres. Studien viser at eksamenskonserten ikke bare er en arena for å vise hva man kan og har lært, men også en viktig del av læringsprosessen. Vurdering kan være et kraftfullt verktøy for faglig utvikling, men da må den være tydelig, relevant og åpen for dialog.

Et sentralt funn er at studenter og sensorer ofte har ulike perspektiver på hva som er viktig i en vokalframføring. Der studentene legger mest vekt på formidling og uttrykk, fokuserer sensorene på balansen mellom teknikk og musikalitet. Dette peker på et behov for vurderingsformer som i større grad inkluderer studentenes erfaringer og refleksjoner.

Avhandlingen viser også at tilbakemelding er avgjørende for læring – men at begrepet ofte mangler i de offisielle dokumentene som styrer vurderingsarbeidet. Her finnes det et gap mellom praksis og retningslinjer.

Med utgangspunkt i teorier om bærekraftig vurdering og læring, bidrar Nørsett med ny innsikt i hvordan vurdering kan utvikles videre i høyere musikkutdanning. Forskningsarbeidet har særlig relevans for rytmisk vokalpedagogikk og populærmusikkfeltet, og peker på at eksamenskonserten har et urealisert potensial som læringsarena. (sammendraget er hentet fra UiA)

Etter prøveforelesningen kunngjorde disputasleder og dekan Marit Wergeland at en enstemmig evalueringskomité hadde godkjent prøveforelesningen og avhandlingen.

Fra venstre: Komiteleder Ingolv Haaland, førsteamanuensis, UiA, opponent Runa Hestad Jenssen, førsteamanuensis, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord Universitet, Bodil Kvernenes Nørsett, disputasleder og dekan Marit Wergeland, og opponent Jens Knigge, professor, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord Universitet

Viktig bidrag

Rektor ved Ansgar høyskole, Øyvind Skjegstad, fremhevet i sin tale til Kvernenes Nørsett at selv om eksamensformene har utviklet seg, er vurderingspraksisen i høyere utdanning fortsatt preget av mye statisk.

– Derfor, Bodil, er dette bidraget så godt og så viktig. Jeg har ikke lest hver eneste bokstav i avhandlingen din ennå, men jeg har kost meg med det jeg har lest.

Bærekraftig vurdering kan også kalles «vurdering som mening», skriver du i en liste med definisjoner i begynnelsen. Dette er et av flere viktige bidrag du gir gjennom denne særs flotte studien. Kan vi få til dette, løfter vi høyere utdanning som helhet.

Du gir også tydelige utfordringer til institusjonene, som vi gjerne kan diskutere, avsluttet Skjegstad.