Den hellige ånd og algoritmer

Torgeir Værnesbranden: Forsker på Den hellige ånd og algoritmer

^{Foto: Ann-Christin Østerberg og Lasse Eid}

– Jeg har lyst til at forskningsprosjektet skal være noe som er tettere på folks hverdagsliv, og ikke bare en akademisk sak for teologkontorene rundt omkring.

Det sier Torgeir Værnesbranden, høyskolelektor i teologi og stipendiat. Trønderen ble ansatt på høyskolen i 2025 og er nå inne i sitt første år på doktoravhandlingen.

I avhandlingen skal han se nærmere på forholdet mellom Den hellige ånd på den ene siden, og det han kaller «algoritmiske myndigheter» på den andre. En algoritme er et mønster som delvis opererer selvstendig ut fra for eksempel hva som fanger mest oppmerksomhet. Det igjen genererer mer av samme type innhold. Mennesker blir servert mer og mer av det som skaper engasjement og dermed inntekter. Forbruksmønstre og data samles inn og brukes av kommersielle interesser.

Inn i denne tematikken inspireres han av Paulus’ ord i Efeserne 6:
«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter …»

Avhandlingen tar utgangspunkt i pinseteologen Amos Yongs teori pneumatological imagination, som er en måte å tenke om Den hellige ånd på. Teorien bruker fortellingen om pinsedagen som utgangspunkt for å forstå hvordan vår forstand formes av Den hellige ånd.

På pinsedag kom Åndens kraft, og det innebærer at alle har tilgang på Gud – hans kraft og nærvær er til stede i hver enkelt. Torgeir ønsker derfor å knytte avhandlingen til karismatisk spiritualitet og pentekostal kristendom:
– Den globale pinsekraften har jeg lyst til å skrive både fra og til, sier han.

Etter pinsedag var det ikke lenger bare noen få utvalgte som hadde monopol på Gud. Han drar en parallell over til dagens verden: at noen få teknologiselskaper sitter på de fleste ressursene – enorme pengesummer, innflytelse og makt. Deres interesse er som enhver forretningseiers: å tjene mest mulig penger.

– Dette mener jeg står i motsetning til Den hellige ånd, som ble gitt til alle.

Åndelig og sekulær tilnærming

Torgeir viser til to innfallsvinkler hvor man kan snakke om dette både som en form for åndskamp, men også ha en mer sekulær tilnærming. Sosiale medier og algoritmer er tidstyver, og den konstante informasjonsstrømmen kan skape avmakt. Han peker også på at plattformene utfordrer demokratiet, medborgerskap og mangfold, og at de kan bidra til skjevfordeling. Som på mange andre områder klarer de ressurssterke å finne en sunnere balanse, mens de mer sårbare ofte taper.

– Jeg reagerer som kristen, og jeg reagerer som menneske. Sånn skal det ikke være, at den sterkestes rett råder. Det er antitetisk (kontrastfylt) – i motsetning til pinsedag. Det er derfor jeg vil skrive om Den hellige ånd som en inngangsport til denne tematikken.

Livgivende og tappende

– Jeg håper at jeg kommer fram til noe som kirkene kan bruke i praksis og forkynnelse. Jeg håper også at avhandlingen kan være med på å avsløre og avdekke noe av det som er i spill. Kanskje det til og med kan bli et «profetisk bidrag» som forkynner evangeliet – de gode nyhetene. Hvordan ser dette ut for kirken i en digital tid med algoritmiske myndigheter?

– Det er en kamp mellom Den hellige ånds påvirkning på våre sinn og algoritmenes påvirkning.

Han viser til at man kan føle seg tappet av å bruke mye tid på sosiale medier – og likevel gjør de fleste av oss nettopp det. Vi er i verden, men ikke av verden. Vi kommer oss ikke unna det digitale, men det fritar oss ikke fra ansvaret med å lytte til Guds stemme. Det er en invitasjon til å søke det som er livgivende, det som gir liv.

– Den hellige ånd er en livgivende ånd, mens algoritmer ofte gjør det motsatte. De tapper oss og suger livskraften ut. Algoritmer er ofte designet for å skape avmakt og håpløshet – evangeliet gir håp.

Evangeliet er gode nyheter

Torgeir mener kirken har et viktig budskap inn i denne tematikken:

– Kirken har gjennom alle tider hatt et blikk på verden og et innblikk i en virkelighet som verden trenger. Kirken vet også mye om det å være menneske. Mitt håp er at kirken skal gå foran og vise en annen vei.

Algoritmer påvirker folks hverdag på mange områder, de er litt som lufta vi puster inn – de er overalt. Hva er evangeliet - de gode nyhetene - inn i denne virkeligheten?
Der mennesker kan føle avmakt og motløshet, formidler evangeliet håp. Der mennesker opplever seg som rådville sauer i vrimmelen av stemmer og informasjon, viser Bibelen til Jesus som den gode hyrde og veiviser.

Evangeliets visdom bygger på et sikkert fundament, og kirken skal være et annerledes fellesskap med andre verdier og kriterier.

Det handler ikke om digitalt eller ikke-digitalt – det handler om det som gir liv. I motsetning til algoritmenes verden, som ofte blir klassedelt, er Den treenige Gud kilden som gir liv for alle.

Bildetekst:
I februar var Torgeir Værnesbranden og Glenn Kåre Dalholt Håland (t.h.) invitert av pastor Odd Arild Berge som gjester på Barkirka. Arrangementer var i regi av Grimstad misjonskirke og tema for kvelden var: Hva gjør algoritmer, kunstig intelligens, sosiale medier og konstant tilgjengelighet med oss? Og hva har det med Gud og kirke å gjøre?