_{Foto: Stockbilder Microsoft 365}

_{Av Torstein Try, førsteamanuensis interkulturelle relasjoner og missiologi}

Hvordan kan kristne og muslimer være nære venner – og samtidig ta sin tro på alvor? Dette spørsmålet har fulgt meg i flere år. I min nylige reanalyse av intervjumaterialet fra min doktorgrad om muslimsk-kristne vennskap, har jeg sett tydeligere hvordan slike vennskap også rommer noe dypere: en åndelig dimensjon. Jeg vil her løfte frem et sentralt funn: hvordan Guds Ånd åpner rom for det religiøst andre gjennom det jeg kaller trinitarisk gjestfrihet.

En reanalyse med pneumatologisk blikk

I min doktorgrad undersøkte jeg hvordan vennskap mellom kristne og muslimer påvirker religiøs identitet og praksis. Intervjuene viste at slike vennskap kunne føre til både refleksjon, trostyrking og kritikk – ikke minst i møtet med den andres tro. Nå har jeg gått tilbake til intervjuene, spesielt med én informant jeg kaller "Berit", en kristen kvinne i Sør-Norge. Ved å lese hennes fortelling med pneumatologiske briller, det vil si med fokus på Den Hellige Ånds rolle, har nye teologiske innsikter kommet til syne.

Et vennskap med hellig rom

Berit forteller om et nært vennskap med en muslimsk kvinne, "Basiima", som hun møtte gjennom en lokal internasjonal kvinnegruppe. Vennskapet er preget av respekt, varme og dype samtaler, men også av ulikhet. Gjennom hele intervjuet vender Berit stadig tilbake til en sentral bønn: at Jesu kjærlighet må få fylle henne, slik at hun kan "være et vitne der hun går." Hun nevner ikke strategier, forkynnelse eller mål om konvertering. I stedet er det Guds kjærlighet og Åndens virke som står i sentrum.

Dette førte meg til spørsmålet: Kan et vennskap mellom en muslimsk migrant og en innfødt kristen forstås som en form for Åndens gjestfrihet?

Trinitarisk gjestfrihet – et teologisk spor

Ved hjelp av teologene Amos Yong og Veli-Matti Kärkkäinen har jeg utviklet begrepet trinitarisk gjestfrihet for å beskrive det som skjer i slike relasjoner. Yong (2008) løfter frem hvordan Den hellige ånd virker i alle kulturer og religioner som en skapende, brobyggende og inkluderende kraft. Ånden går foran, bereder rom og åpner hjerter – også utenfor kirkens grenser.

Når Berit ber om å være fylt av Jesu kjærlighet, handler det ikke om et lukket fellesskap, men om en bevegelse utover seg selv, i møte med det fremmede. Hennes bønn blir en deltagelse i Guds egen åpne kjærlighet, en kjærlighet vi kjenner fra treenigheten, hvor Gud selv er fellesskap, relasjon og gjensidighet.

I dette lyset blir vennskapet mellom Berit og Basiima ikke bare en sosial handling, men et pneumatologisk vitnesbyrd - en deltakelse i Guds åpne, inkluderende vesen.

Gjestfrihet som vitnesbyrd

Berit sier flere ganger i intervjuet at hun «bare må være seg selv». Samtidig er hun tydelig på sin kristne tro. Hun skjuler ikke sitt håp om at Basiima skal finne veien til Jesus, men hun insisterer på at vennskapet ikke er betinget av dette. Hun sier: "Vennskapet må være bygd på gjensidig respekt og kjærlighet, uavhengig av om den andre skifter tro."

Dette viser en dypere forståelse: Gjestfriheten er ikke bare horisontal - mellom mennesker, men også vertikal. Den er et svar på Guds gjestfrihet mot oss.

Slik får det kristne vitnesbyrdet en ny form. Det skjer ikke først og fremst gjennom ord, men gjennom relasjon – der Ånden virker i mellomrommet. Vennskapet blir et "brønnmøte", med referanse til fortellingen om Jesus og den samaritanske kvinnen i Johannes 4, som også inspirerte Berit sterkt. Her oppstår et møte på hellig grunn: en felles samtale, et rom for gjensidighet, for spørsmål, tro og undring.

Hva betyr dette for oss?

Vi lever i et samfunn preget av både religiøs pluralisme og polarisering. Berits fortelling minner oss om en annen vei: vennskapets vei. Den handler ikke om å nedtone tro, men om å la tro komme til uttrykk i åpne, kjærlige relasjoner, der Ånden kan skape liv og forståelse på tvers av etablerte grenser.

Kanskje er det dette kirken i dag trenger å gjenoppdage: at Den Hellige Ånd ikke bare virker i kirkens sentrum, men også i ytterkanten – i grensemøtene, i vennskapene, i det åpne rommet.

Referanser:

• Yong, A. (2008). Hospitality and the Other: Pentecost, Christian Practices, and the Neighbor. Orbis Books.
• Kärkkäinen, V.-M. (2002). Toward a Pneumatological Theology: Pentecostal and Ecumenical Perspectives on Ecclesiology, Soteriology, and Theology of Mission. University Press of America.
• Try, Torstein. (2025). Muslim-Christian Friendships and Religious Change. Transformative Relationships. [Utgis av Bloomsbury høsten 2025]