Fader Vår er uten tvil den mest kjente kristne bønnen i verden. Men spørsmålet melder seg: stemmer den formen vi kjenner i dag med den bønnen Jesus opprinnelig lærte sine disipler?

Det første vi må huske er at Jesus talte arameisk, mens evangeliene ble skrevet på gresk. Vi kjenner derfor ikke bønnen i Jesu eget språk, men kun i oversettelse. Enkelte arameiske ord finnes riktignok bevart i Det nye testamentet, som abba (far), maranatha (kom, Herre!) og amen. Selve Fader Vår har imidlertid bare kommet til oss på gresk. Og i den greske teksten møter vi flere tolkningsmuligheter. Et kjent eksempel er ordet som gjerne oversettes med «daglig» i «gi oss i dag vårt daglige brød.» Det greske uttrykket er uklart, og kan like gjerne bety «for den kommende dag» eller «nødvendig.»

Vi finner to versjoner av bønnen i evangeliene: en lengre i Matteus 6:9–13 og en kortere i Lukas 11:2–4. Den versjonen som er mest brukt i kirkelig tradisjon bygger i hovedsak på Matteus. Men også innen Matteus-tradisjonen finnes det variasjon. Mange bibelutgaver avslutter med ordene «men frels oss fra det onde» mens lovprisningen «For riket er ditt …» mangler i de eldste og mest pålitelige håndskriftene, som Codex Sinaiticus (se bilde) og Codex Vaticanus. Dette er to viktige håndskrifter fra 300-tallet, skrevet på pergament. Tekstforskere antar derfor at lovprisningen opprinnelig var et liturgisk tillegg, som først senere ble en fast del av bønnen i enkelte tradisjoner. Av den grunn står lovprisningen og det avsluttende «Amen» i klammer i Bibel2024.

Lukas’ versjon er enklere og mer konsis. Den begynner for eksempel «Far» og den har «Tilgi oss våre synder» i stedet for «Tillgi oss vår skyld». Mange skrivere har likevel lagt til uttrykk fra Matteus i Lukas, slik at de to skulle stemme bedre overens. Dette ser vi tydelig i manuskripter som Codex Sinaiticus, hvor slike tillegg står både i teksten og i margen. Andre håndskrifter, som Papyrus 75 (ca. år 200 e.Kr.), som inneholder Lukas og Johannes, og Codex Vaticanus, bevarer derimot den kortere og mer opprinnelige formen.

I noen få kilder finnes enda mer uvanlige varianter. Evangelieteksten som ble brukt av biskop Marcion på 100-tallet, inneholdt trolig en bønn om Den hellige ånd i stedet for «La ditt rike komme.» Kirkefaderen Gregor av Nyssa på 300-tallet kjente også en versjon med ordene: «Må din hellige ånd komme over oss og rense oss.» Slike særvarianter viser hvordan bønnen ble tilpasset ulike teologiske og liturgiske behov.

At Fader Vår tidlig fikk en sentral plass i kristen tradisjon, ser vi tydelig i andre tidlige kilder, som skriftet Didache (også kalt «De tolv apostlenes lære») fra ca. år 100. Her finner vi en versjon av bønnen svært lik Matteus’, men med enkelte særegne formuleringer og en kort lovprisning, samt formaningen: «Be slik tre ganger om dagen.» Bønnen ble også brukt som beskyttelse. Flere papyrus- og pergamentamuletter fra oldtiden, særlig fra Egypt, bærer bønnen skrevet ned som en form for åndelig amulett.