PSY235 Helsepsykologi og folkehelse

Årsstudium i psykologi eller tilsvarende etter godkjenning.

Kunnskapsmål

Kandidaten…

• Har bred kunnskap om hvordan følelser, tanker og handlinger påvirker vår helsetilstand, og hvilke bidrag psykologien kan gi i behandling og forebygging av sykdom.
• Kjenner til hvordan menneskelig atferd og helse kan forstås ut i fra et bio-psyko-sosialt perspektiv.
• Har kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger innenfor fagområdet folkehelse.
• Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet ved hjelp av faglitteratur og statistiske rapporter over parametre innen folkehelse og levekår.

Ferdighetsmål

Kandidaten…

• Kan argumentere faglig for og mot ulike helsetiltak og forebyggende tiltak ut fra helsepsykologiske perspektiver.
• Kan anvende helsepsykologiske teorier og modeller ved å knytte dem til utfordringer i samfunnet.
• Kan reflektere over etiske dilemmaer i helse- og livsstilsprogrammer og forebyggende tiltak.

Generell kompetanse

Kandidaten…

• Kan reflektere over samspillet mellom kropp og mentale prosesser, og hvilken betydning forståelsen av dette har i bekjempelsen av livsstilssykdommer og annet forebyggende helsearbeid.
• Kan være kritisk reflektert omkring effekter av sosiale forhold på helsevariabler.
• Kjenner til helsepsykologiens bidrag inn mot folkehelseutfordringer.

Emnet gir en innføring i hvordan biologiske, psykologiske og sosiale forhold påvirker menneskets helse. Emnet belyser hvordan helsepsykologien kan anvendes for å forstå, forklare og forutsi aspekter ved både mentale og somatiske helsetilstander. Videre presenteres helsepsykologien som en tilnærming for et holistisk menneskesyn med hensyn til temaer som forebyggende helsearbeid, livsstilssykdommer, stressmestring, kosthold, fysisk aktivitet og å leve med kroniske lidelser. Dette er temaer som også belyses i den tverrfaglige disiplinen folkehelse, og undervisningen tar blant annet opp hvordan helsepsykologi i flere henseende blir psykologiens tilskudd til folkehelsearbeidet.

Forventet arbeidsomfang

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og seminarer. Semesteret løper fra januar til mai.Se studieprogrammets innledende presentasjon for beskrivelse av forventet arbeidsomfang.

For å kunne fremstille seg til eksamen må man ha minimum 75% oppmøte i de obligatoriske seminartimene.

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

• Berge T, Fjerstad E, Hyldmo I, Lang N (2019). Håndbok i klinisk helsepsykologi. Fagbokforlaget. Kapitlene 1-2, 4-7, 9, 11, 12, 18 (207 sider).
• Mæland, J G (2016) Forebyggende helsearbeid. Universitetsforlaget. Kapitlene 1-17 (213 sider)
• Skogen J.C., Smith O.R.F., Aarø L.E., Siqveland J. & Øverland S. (2018). Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. ISBN 9788280829252. S. 1-136. https://www.fhi.no/publ/2018/barn-og-unges-psykiske-helse-forebyggende-og-helsefremmende-folkehelsetilta/
• Folkehelserapporten – kortversjon. Helsetilstanden i Norge 2018 (2018). Folkehelseinstituttet. Oslo: Folkehelseinstituttet. ISBN: 9788280829429 utg 2. S. 4-63. https://www.fhi.no/publ/2018/fhr-2018/
• Kurtz C.F., Snowden D.J. (2003). The new dynamics of strategy: Sense-making in a complex and complicated world. IBM SYSTEMS JOURNAL, VOL 42, NO 3, 2003. S 462-483 (tilgjengelig på nett).

Totalt ca. 720 sider